Bogus Blimp: Chords. Wires

Bogus Blimp har lenge hatt rykte som et av Oslos mer spennende liveband. Med sin blanding av rockekonsert-klisjéer og teatralske virkemidler har særlig Blindern-studentene presset denne gruppa til sitt bryst. Nå har de tatt skrittet over til plate. Vellykket? Tja, vel, egentlig ikke.


Plata åpner med samplinger av b-film sci-fi-fanfarer som går over i et slags musikkhørespill med dialoger som kunne vært hentet fra en ikke fullt så morsom utgave av "Mars Attacks". Samplinger er i det hele tatt noe Bogus Blimp er svært glade i, og tyr uhemmet til - i tide og utide.

Tidvis fungerer maskindunkingen, susingen og pling-plong-lydene, og bidrar til et interessant og stemningsfullt lydbilde. Men som regel blir samplingene liggende "utenpå" melodiene som et kaotisk og distraherende element.

De mollstemte "freak show"-stemningene og pretensiøse lykollasjene blir sjelden særlig virkningsfulle: Dette har grupper som When, Munch og Scorn gjort langt bedre før. Bogus Blimp fortjener ros for sin til tider spennende bruk av lydeffekter, men kunne godt ha brukt lenger tid på melodiene og stemningsoppbyggingen.

Vokalen veksler mellom teatralske, masete dialoger og messende refreng. Teaterelementet fungerer kanskje fint på konserter, men på plate virker dette bare påtatt og irriterende - ja, rett ut sagt ødeleggende for den musikalske opplevelsen. Best fungerer Bogus Blimp derfor på "Flight To The Future", der stemningen får tid til å bygge seg opp, og vokalen er tonet kraftig ned.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Diverse Artister: Sement #2

(21.03.01) Samlealbum er som regel en ujevn affære. Likevel kan den skjule små bortgjemte perler. Sement #2 er en promoskive for en minifestival som går av stabelen på Betong til helga, der flere av framtidas flaggbærere i norsk musikk skal utfolde seg. Utgitt på den nystarta og uavhengige Osito-labelen.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.