Bogus Blimp: Chords. Wires

Bogus Blimp har lenge hatt rykte som et av Oslos mer spennende liveband. Med sin blanding av rockekonsert-klisjéer og teatralske virkemidler har særlig Blindern-studentene presset denne gruppa til sitt bryst. Nå har de tatt skrittet over til plate. Vellykket? Tja, vel, egentlig ikke.


Plata åpner med samplinger av b-film sci-fi-fanfarer som går over i et slags musikkhørespill med dialoger som kunne vært hentet fra en ikke fullt så morsom utgave av "Mars Attacks". Samplinger er i det hele tatt noe Bogus Blimp er svært glade i, og tyr uhemmet til - i tide og utide.

Tidvis fungerer maskindunkingen, susingen og pling-plong-lydene, og bidrar til et interessant og stemningsfullt lydbilde. Men som regel blir samplingene liggende "utenpå" melodiene som et kaotisk og distraherende element.

De mollstemte "freak show"-stemningene og pretensiøse lykollasjene blir sjelden særlig virkningsfulle: Dette har grupper som When, Munch og Scorn gjort langt bedre før. Bogus Blimp fortjener ros for sin til tider spennende bruk av lydeffekter, men kunne godt ha brukt lenger tid på melodiene og stemningsoppbyggingen.

Vokalen veksler mellom teatralske, masete dialoger og messende refreng. Teaterelementet fungerer kanskje fint på konserter, men på plate virker dette bare påtatt og irriterende - ja, rett ut sagt ødeleggende for den musikalske opplevelsen. Best fungerer Bogus Blimp derfor på "Flight To The Future", der stemningen får tid til å bygge seg opp, og vokalen er tonet kraftig ned.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Diverse Artister: Sement #2

(21.03.01) Samlealbum er som regel en ujevn affære. Likevel kan den skjule små bortgjemte perler. Sement #2 er en promoskive for en minifestival som går av stabelen på Betong til helga, der flere av framtidas flaggbærere i norsk musikk skal utfolde seg. Utgitt på den nystarta og uavhengige Osito-labelen.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.