Bogus Blimp: Chords. Wires

Bogus Blimp har lenge hatt rykte som et av Oslos mer spennende liveband. Med sin blanding av rockekonsert-klisjéer og teatralske virkemidler har særlig Blindern-studentene presset denne gruppa til sitt bryst. Nå har de tatt skrittet over til plate. Vellykket? Tja, vel, egentlig ikke.


Plata åpner med samplinger av b-film sci-fi-fanfarer som går over i et slags musikkhørespill med dialoger som kunne vært hentet fra en ikke fullt så morsom utgave av "Mars Attacks". Samplinger er i det hele tatt noe Bogus Blimp er svært glade i, og tyr uhemmet til - i tide og utide.

Tidvis fungerer maskindunkingen, susingen og pling-plong-lydene, og bidrar til et interessant og stemningsfullt lydbilde. Men som regel blir samplingene liggende "utenpå" melodiene som et kaotisk og distraherende element.

De mollstemte "freak show"-stemningene og pretensiøse lykollasjene blir sjelden særlig virkningsfulle: Dette har grupper som When, Munch og Scorn gjort langt bedre før. Bogus Blimp fortjener ros for sin til tider spennende bruk av lydeffekter, men kunne godt ha brukt lenger tid på melodiene og stemningsoppbyggingen.

Vokalen veksler mellom teatralske, masete dialoger og messende refreng. Teaterelementet fungerer kanskje fint på konserter, men på plate virker dette bare påtatt og irriterende - ja, rett ut sagt ødeleggende for den musikalske opplevelsen. Best fungerer Bogus Blimp derfor på "Flight To The Future", der stemningen får tid til å bygge seg opp, og vokalen er tonet kraftig ned.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Diverse Artister: Sement #2

(21.03.01) Samlealbum er som regel en ujevn affære. Likevel kan den skjule små bortgjemte perler. Sement #2 er en promoskive for en minifestival som går av stabelen på Betong til helga, der flere av framtidas flaggbærere i norsk musikk skal utfolde seg. Utgitt på den nystarta og uavhengige Osito-labelen.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.