Charlie Watts Jim Keltner Project: Charlie Watts Jim Keltner Project

Rolling Stones-trommeslageren Charlie Watts trenger neppe noen særlig nærmere presentasjon. Det kanskje ikke alle vet, er at Watts er jazztilhenger i superklasse og på sitt helt spesielle vis gir han og perkusjonskollega Jim Keltner en hyldest til noen av de største trommeslagerne gjennom jazzhistoria.


Med Charlie Watts og Jim Keltner har vi definitivt med to av rockverdenens aller mest sentrale trommeslagere å gjøre. Keltner har vært en av de mest benytta session-trommeslagerne på kloden, og Joe Cocker, John Lennon, Crosby, Stills, Nash & Young og Rolling Stones er bare en håndfull av artistene og gruppene som har benytta seg av Keltners tjenester. Etterspørselen etter Keltners spesielle kvaliteter var også en viktig årsak til at dette spesielle musikkstykket nå har sett dagens lys.

I 1997 spilte Rolling Stones inn sitt foreløpig siste studioalbum, "Bridges To Babylon". Stedet var Los Angeles, og Keltner var gjest. I en pause foreslo han for Stones-trommis Watts at de to skulle leie seg et annet studio i byen, i utgangspunktet for å leike seg. Watts tok med seg trommestikkene sine, mens Keltner i tillegg bragte med seg noen sampla ting han hadde liggende.

I tillegg til å være sentrale rock-trommeslagere har begge i en årrekke digga jazzmusikk og jazztrommeslagere spesielt. Helt siden slutten av 50-tallet har Watts vært kraftig smitta av basillen, og han har siden 80-tallet leda både egne storband og kvintetter der straight jazzmusikk har stått på programmet - noe som også har resultert i flere cder.

Keltner har i tillegg til sine mange oppgaver på rockfronten også gjort spennende ting i jazzsammenhenger, bl.a. med supergitaristen Bill Frisell.

Hvert av de ni spora er oppkalt etter sentrale jazztrommeslagere: Shelly Manne, Art Blakey, Kenny Clarke, Tony Williams, Roy Haynes, Max Roach, Airto, Billy Higgins og Elvin Jones. Under innspillinga i Los Angeles var Watts og Keltner så heldige å få oppleve både Haynes, Higgins og Jones live i byen, og det var bare ei uke etter at Williams gikk bort.

Det, sammen med den livsvarige hengivenheten til jazzen, har ført til groovene og stemningene de to gikk i studio med. De har på ingen måte prøvd å etterlikne sine forbilder - bare brukt dem som inspirasjon.

Resultatet skulle på ingen måte bli noen tradisjonell jazzinnspilling. To år etter opptakene, tok Keltner med seg tapene til Paris og studioløva Philippe Chaveau. Sammen har de henta inspirasjon fra de fleste verdenshjørner, rock, jazz og... jeg vet ikke hva. "Kompet" er altså definitivt "studio-skapt", uten innleide musikere.

I bånn av det hele ligger Watts´unike backbeat som Keltner sier alle har prøvd å etterlikne, men ingen har fått til. Et par herrer ved navn Jagger og Richards dukker også diskret opp på et par spor, men det er ingen tvil om hvem sitt svært så unike visittkort dette er: Charlie Watts og Jim Keltner.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Charlie Watts (1941-2021)

(25.08.21) The gentleman of rock ‘n’ roll. Nå er det slutt. Charlie Watts ble 80 år.


Charlie Watts And The Tentet: Watts At Scott's

(29.03.05) Rolling Stones er ikke i den kategorien band som spiller oftest. Det har trommeslager Charlie Watts gjort noe med de seineste 20 åra og med filosofien lediggang er roten til alt ondt har han hygga seg med en rekke jazzband av forskjellig størrelse. Her treffer vi den elegante Stones-trommeslageren sammen med sitt timannsband på den verdensberømte jazzklubben Ronnie Scott's i London.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.