Charlie Watts Jim Keltner Project: Charlie Watts Jim Keltner Project

Rolling Stones-trommeslageren Charlie Watts trenger neppe noen særlig nærmere presentasjon. Det kanskje ikke alle vet, er at Watts er jazztilhenger i superklasse og på sitt helt spesielle vis gir han og perkusjonskollega Jim Keltner en hyldest til noen av de største trommeslagerne gjennom jazzhistoria.


Med Charlie Watts og Jim Keltner har vi definitivt med to av rockverdenens aller mest sentrale trommeslagere å gjøre. Keltner har vært en av de mest benytta session-trommeslagerne på kloden, og Joe Cocker, John Lennon, Crosby, Stills, Nash & Young og Rolling Stones er bare en håndfull av artistene og gruppene som har benytta seg av Keltners tjenester. Etterspørselen etter Keltners spesielle kvaliteter var også en viktig årsak til at dette spesielle musikkstykket nå har sett dagens lys.

I 1997 spilte Rolling Stones inn sitt foreløpig siste studioalbum, "Bridges To Babylon". Stedet var Los Angeles, og Keltner var gjest. I en pause foreslo han for Stones-trommis Watts at de to skulle leie seg et annet studio i byen, i utgangspunktet for å leike seg. Watts tok med seg trommestikkene sine, mens Keltner i tillegg bragte med seg noen sampla ting han hadde liggende.

I tillegg til å være sentrale rock-trommeslagere har begge i en årrekke digga jazzmusikk og jazztrommeslagere spesielt. Helt siden slutten av 50-tallet har Watts vært kraftig smitta av basillen, og han har siden 80-tallet leda både egne storband og kvintetter der straight jazzmusikk har stått på programmet - noe som også har resultert i flere cder.

Keltner har i tillegg til sine mange oppgaver på rockfronten også gjort spennende ting i jazzsammenhenger, bl.a. med supergitaristen Bill Frisell.

Hvert av de ni spora er oppkalt etter sentrale jazztrommeslagere: Shelly Manne, Art Blakey, Kenny Clarke, Tony Williams, Roy Haynes, Max Roach, Airto, Billy Higgins og Elvin Jones. Under innspillinga i Los Angeles var Watts og Keltner så heldige å få oppleve både Haynes, Higgins og Jones live i byen, og det var bare ei uke etter at Williams gikk bort.

Det, sammen med den livsvarige hengivenheten til jazzen, har ført til groovene og stemningene de to gikk i studio med. De har på ingen måte prøvd å etterlikne sine forbilder - bare brukt dem som inspirasjon.

Resultatet skulle på ingen måte bli noen tradisjonell jazzinnspilling. To år etter opptakene, tok Keltner med seg tapene til Paris og studioløva Philippe Chaveau. Sammen har de henta inspirasjon fra de fleste verdenshjørner, rock, jazz og... jeg vet ikke hva. "Kompet" er altså definitivt "studio-skapt", uten innleide musikere.

I bånn av det hele ligger Watts´unike backbeat som Keltner sier alle har prøvd å etterlikne, men ingen har fått til. Et par herrer ved navn Jagger og Richards dukker også diskret opp på et par spor, men det er ingen tvil om hvem sitt svært så unike visittkort dette er: Charlie Watts og Jim Keltner.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Charlie Watts (1941-2021)

(25.08.21) The gentleman of rock ‘n’ roll. Nå er det slutt. Charlie Watts ble 80 år.


Charlie Watts And The Tentet: Watts At Scott's

(29.03.05) Rolling Stones er ikke i den kategorien band som spiller oftest. Det har trommeslager Charlie Watts gjort noe med de seineste 20 åra og med filosofien lediggang er roten til alt ondt har han hygga seg med en rekke jazzband av forskjellig størrelse. Her treffer vi den elegante Stones-trommeslageren sammen med sitt timannsband på den verdensberømte jazzklubben Ronnie Scott's i London.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.