Div. Art.: Glamrock

Dette er en tysk samleCD med 30 låter fra glamrockens storhetstid på midten av 70-tallet, fordelt på 16 artister. Som et apropos til dbl-CD fra den siste Pistols-filmen "The Filth And The Fury", kan vi godt kalle den en kronologisk forløper. For glamrocken hadde stor påvirking på hvordan punken holdninger ble utkrystallisert, både utseendemessig og kjønnspolitisk.


Ikke alle de essensielle låtene fra den tida er like lett å få tilgang til i dag, og vi savner sentrale strørrelser som Bowie, Roxy Music, Slade, New York Dolls og Bay City Rollers (stønn) for å kompletere bildet. Det tyske SPV, som står for utgivelsen, har måttet ty til både live-opptak og seinere innspillinger av enkelte artister, for å få dem med. Nå lanserer de ikke denne plata som noen ultimat Glam-samling, men alikevel.

Marc Bolans T. Rex-klassikere er best representert, med seks låter: "Metal Guru", "Solid Gold Easy Action", "Teenage Dream", "20th Century Boy", "Children Of The Revolution" og "Telegram Sam".

The Sweet har med to låter, som ikke er fra glam'ens storhetstid, men fra gitarist Andy Scotts gjenforeningsturné med en gjeng puddelhuer midt på 90-tallet.

Synd, fordi deres fire-fem første singler hadde en såpass sentral plass i det historiske bildet, at de burde ha vært med. Antakeligvis har ikke selskapet fått linsensiert materialet fra RCA-katalogen, og derfor måttet gå for det "nest beste".

Som betyr at vi får vi servert "Love is Like Oxygen" og "Fox On The Run" i noen forferdelig dårlige livemikser, som mere skremmer enn lokker nye folk til deres back-katalog.

Men Suzi Quatro, den lille Detroit-jenta med den store tunge bassgitaren, er her med sine to første hits, "Can The Can" og "48 Crash" i orginalversjoner fra RAK.

Alvin Stardust burde ha vært her med "My Coo-Ca-Choo" eller "Jealous Mind"Magnet Rec., men her har plateselskapet istedet gått for to singler fra Stiff-perioden rundt '81: "Pretent" og "A Wonderful Time Up There". Mindre interessant.

Å høre på Cuba-eksileren Gary Glitters "Do You Wanna Touch (Me There)?" etter alle pedoavsløringene, er egentlig ganske kvalmende og en skamplett for utgiverne, men vi prøver å glemme det i hans to andre klasikkere "Leader Of The Gang" og selvfølgelig "Rock'n Roll # 2".

Nicky Chinn og Mike Chapman er et låtskriverpar som forsynte flere av disse artistene med en rekke hits i denne perioden. Blant annet jobba de for gruppa Mud og sto bak både klasikker'n "Tiger Feet" og "The Cat Crept In"RAK i '74.

Nevnes bør også et av de virkelige undervurderte banda fra tida rett før diktator Francos død, forløper'n het Halfnelson, og bandet het Sparks. De hadde bare én storhit i '74 med "This Town Ain't Big Enough For The Both Of Us" (ikke samme låt som Ole i'Dole prøvde seg med for et drøyt tiår siden), men ga også ut tre glitrende album på Island Rec., før de tok en pause og kom tilbake på 80-tallet med stort sett bare møl.

Et annet interessant tilfellet er den skotske gruppa Slik, betående bl.a. av Midge Ure, seinere kjent gjennom Rich Kids, Visage og Ultravox #2. I juli '76, da punken levde og bobla i Londons undergrunnsmiljøer på sine egne premisser, og før media hadde hyp'a hele greia ut av enhvert perspektiv, ga Slik ut den glætte singelen "The Kid's A Punk". Et halvt år seinere joina Ure Glen Matlocks Rick Kids i et forsøk på å finne skjæringspunktet mellom Bay City Rollers og Sex Pistols, kalt Power-pop.

Midge Ure fikk allerede i '75 et tilbud fra Malcolm McLaren om å bli Pistols' vokalist, før Rotten var inne i bildet. Han avslo, fordi han ble snurt over at McLaren ikke var interessert i hvorvidt han var musiker, men kun opptatt av utseende og stilen hans. I etterkant takker vi Ure for at han sa nei.

Litt på sida i denne samlinga er vel egentlig Iggy & The Stooges med "Gimme Danger" fra '73, selv om linken til Bowie kanskje er påskuddet.

De øvrige artistene på denne dokumentariske CDn er:Sailor: "Glass of Champagne" (som også finnes på "The Filth & The Fury"), : "Hey Ma, Get Papa", Georgie: "Can You Do It" og "Black Cat Woman", Barry Blue: "(Dancing) On A Saturday Night", Blackfoot Sue: "Standing In The Road", Showdaddyaddy: "Rock'n Roll Lady", Michael Monroe: "Little Troublemaker", Wizzard: "Are You Ready To Rock" og Mott The Hoople: "All The Young Dudes" (live).

Alt i alt en noe ujevn samling. SPV har klart å samle mye av essensen i Glamrocken, selv om fraværet av endel betydelige artister, samt endel slette liveopptak trekker ned.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gary Glitter kan bli bli dømt til døden

(24.11.05) Gary Glitter, som tidligere har blitt dømt for besittelse av barneporno, er i trøbbel igjen. Nå er han anklaget for å ha misbrukt to jenter - den ene 12 år gammel. Skulle han bli funnet skyldig, kan han i verste fall få dødsstraff.


Gary Glitter mobba i London

(07.08.00) Gary Glitter måtte tilkalle øvrigheta, etter at en ropende menneskemengde hadde samla seg utafor huset hans i Marylebone Road i Vest-London, da han var på en kort visit i hjemlandet lørdag.


Gary Glitter flytter til Cuba

(21.04.00) Gary Glitter, glamrockens Elvis, har sonet sin fengselsstraff på fire måneder for besittelse av barneporno, funnet seg en dame over sederlighetsgrensa og stukket fra Storbritania.


Ny Guthrie-hyllest fra Bragg & Wilco

(22.03.00) Billy Bragg og Wilco følger opp suksessen fra den Grammy-nominerte "Mermaid Avenue" i '98, der de tok utgangspunkt i ukjente Woody Guthrie-tekster som de satt musikk til.


Gary Glitter dømt til fengsel

(15.11.99) Glamrockeren Gary Glitter ble fredag dømt til fire måneders fengsel for å ha lasta ned barneporno fra nettet.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.