Et profesjonelt substitutt
Det blei folksomt denne aprilkvelden på Rockefeller. Etter at oppvarmingsbanda var ferdige, sto vi som sild i tønne og venta på våre ex-seigmenske kloner. Jeg kan styre meg for Zeromancers smurfeindustri på skive, men du verden så profesjonelt og velspilt dette var live.
Zeromancer / /
Flott lys, fet lyd og bra visuelle film og datasnutter. Det var rett og slett en knallbra konsert.
Allikevel: Jeg har en noe flau smak i munnen. Verden har et Nine Inch Nails, Marilyn Manson og Depeche Mode. Er vi i nordmenn så sultefora på disse artistene, at vi må ty til substitute-artister, slik de gjør i Australia?
All honør for profesjonaliteten. Totalstryk for musikalsk uoriginalitet og det faktumet at sossegutter fra Tønsberg aldri kan bli like tøffe og troverdige som originalene.
-Brutus
Del på Facebook | Del på Bluesky
Hokka sprer positivitet fra de finske skogene
(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.
Rålekkert, Robben Ford
(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.
Kanonkveld med Kiefer Sutherland
(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.