Alanis Morissette: Supposed Former Infatuation Junkie
Alanis Morissette, det er dama si. Jeg kan ikke annet enn utbryte et gledeshyl over det faktum at hun denne høsten parkerer samleplatene på sidelinja. Hun er blitt merkevare; på innsida av jakkeslaget er merket uttrykkelig påsydd: Kvalitet.
Oppgaven må ha vært mer enn bare smått svimlende. Da hun for første gang ga seg ut i den store verden, solgte hun et sted mellom 20 og 25 millioner eksemplarer. Penga er så sin sak, men hva rører seg i huet på ei dame i tjueåra som skal forsøke å tilfredsstille de helt abnorme forventningene som følger i kjølvannet av en slik suksess?
Hennes kvaliteter er i første omgang disse fire:
1) Hun synger som ei sann gudinne.
2) Hennes fraseringer er like riktige/like lett gjenkjennelige som Michael Jacksons.
3) Hun besitter ytterst sjeldne evner som låtskriver.
4) Hun omgir seg med et produsent/arrangør-apparat som veit nøyaktig hvor grensa går mellom det alment aksepterte og det smått "radikale".
Isn't it ironic? Singelen "Thank You" er for øvrig tekstmessig bygd over nøyaktig samme idé som nettopp "Ironic". Musikalsk har hun ikke gjort store forandringer det skulle forresten bare mangle! men kanskje er gitarene noe tyngre? Merkelig nok blir det vanskelig å beskrive musikken til artister som i den grad produserer megahits. Det er ikke så veldig enkelt i dag å skulle beskrive hva slags musikk som pakker inn "Seems Like Teen Spirit", ikke sant?
Del på Facebook | Del på Bluesky