<BR> ( )

( )

Stewart Lee velger sine Fall-favoritter

Den britiske TV-komikeren Stewart Lee (fra 'This Morning with Richard and Judy' og 'Fist for Fun') har satt sammen en samling av sine The Fall-favoritter.

The Fall


Samlingen heter A Past Gone Mad og er snevra inn til perioden 1990-99.
Release var 28. februar, og selskapet som håper at Lee kan bidra til å blåse mere liv i Fall-markedet heter Artful Rec.

Lee uttalte at å sette sammen denne skiva var som å lage en samle-tape til en venn og se den ende opp i butikker og med et ordentlig cover til. Videre utdypet han sin kompetanse (?) på The Fall og summerte opp at bortsett fra én fyr som banka han opp i salen på The Forum sist sommer, hadde han ennå tilgode å møte en Fall-fan han ikke likte.

Jeg for min del husker vokalist Mark E. Smith skjelle ut publikummet sitt og si:

- The difference between you and us, is that we got brains! - en uttalelse som unektelig setter Lees uttalelse i et ufrivillig komisk lys...

Sist gang jeg bet meg merke i formuleringene til Mark E. Smith var på "Container Drivers" i '83 med meldinga 'Communists are only part-time workers', så det kunne kanskje være på tide med en oppdatering for å sjekke at munnlæret ennå er smurt.

CD'n inneholder 18 spor, og lyder følgende titler (fra album-tittel og år): 'The CD In Your Hand' (The Post Nearly Man 1998), 'Touch Sensitive'; 'F-'oldin' Money'; 'Shake-off' og '(Jung News) Antidotes' (The Marshall Suite 1999), 'High Tension Line' og 'Rose' (Shift-Work 1991), 'The Brmingham School Of Business School' og 'Free Range' (Code: Selfish 1992), 'Lost in Music'; 'I'm Going to Spain'; 'It's a Curse' og 'A Past Gone Mad' (The Infotainment Scan 1993), 'Behind the Counter' og 'Hey! Student' (Middle Class Revolt 1994), 'Ten Houses Of Fire' (uutgitt?), 'Bonkers In Phoenix' (Cerebral Caustic 1995) og 'Bill Is Dead' (Extricate 1990).

Det er usikkert om skiva vil få normal distribusjon i Norge.


Del på Facebook | Del på Bluesky

David Nolan: I Swear I Was There

(09.12.07) Neste gang noen spør deg om hva som er fellesnevneren til band og institusjoner som Buzzcocks, Warsaw/Joy Division/New Order, The Fall, The Smiths, Factory Records, et utall kortlivede punkband, grunnleggerne av den legendariske nattklubben The Haçienda og igangsetterne av Madchesterscenen på åtti- og nittitallet, hva svarer du da? «Allesammen var de der. I hvertfall sverger de på at de var der.» Hvor da? «I Lesser Free Trade Hall i Manchester, 4. juni 1976.»


The Fall: Unutterable

(03.01.01) Noen få kunstnere går aldri tomme. Mark E. Smith og hans nesten til enhver tid skiftende The Fall er en av dem. Ufortrødent har han pøst ut skiver non-stop siden det hellige året 1977. Ingenting tyder på at han stopper i år heller. Evnen til å mobilisere overskudd, fantasi, ork og åpenhet til å revitalisere seg, ser ut til å være nøkkelen til et liv som evig ung for gruppa 40+.


Nytt Fall-album i oktober

(18.09.00) Britiske skranglepunkerne The Fall, melder at de gir ut et nytt album i november. Tittelen blir "Unutterable" og selskapet heter Eagle Records. Albumet blir oppfølger'n til fjorårets "The Marshall Suite". Fans som er ute etter en smakebit, oppfordres til å kjøpe oktoberutgaven av magasinet Wire, der Fall-låta "Dr Buck's Letter" finnes.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.