Bare Egils musikalske standup
Konsert, teaterforestilling og standup, samtidig. Det er Bare Egil Band, det.
Bare Egil Band / Café Skuret, Trondheim / 24.06.26
Det finnes få artister i Norge som har klart å gjøre det absurde til en kunstform slik Bare Egil Band har gjort. Egil Hegerberg har gjennom flere tiår vært en av landets mest originale musikere og komikere, enten som frontfigur i Bare Egil Band eller som medlem av kultband som Black Debbath, Hurra Torpedo, Thulsa Doom og Gartnerlosjen. Fellesnevneren har alltid vært den samme. En unik evne til å kombinere sylskarp satire, intelligente ordspill, musikalsk overskudd og en totalt fryktløs vilje til å gå dit ingen andre låtskrivere ville funnet på å gå.
Fredag 24. juli på Cafè Skuret i Trondheim viste han nok en gang hvorfor han fortsatt er helt alene i sin egen sjanger.
Det mest overraskende med konserten var faktisk den første halvdelen, fordi i stedet for å gå rett på de største latterkulene åpnet han i en overraskende lun, rolig og nesten behagelig atmosfære. Flere nye låter fikk god plass, og publikum sto nærmest andektige mens den ene bisarre teksten etter den andre ble servert med den karakteristiske dønn alvorlige fremføringen som gjør Bare Egil enda morsommere.
Stemningen tok for øvrig en merkelig vending med en låt som kanskje het «For bare en mann». Da sangen var ferdig, oppsto en nesten pinlig stillhet. Egil sto bare der. Så måtte han nærmest presse fram en halvhjertet applaus fra publikum, noe som selvfølgelig ble kveldens store latterbrøl.
Like etter annonserte han:
“Nå kommer den mørkeste låten jeg har laget.”
Det viste seg å være «Sannsynligvis død», en sang som elegant undergraver sitt eget alvor med rim som blant annet «sannsynligvis brød». Publikum lo mer enn noen kanskje hadde forventet av en låt med en såpass dyster tittel.
Den mørke «Slipp meg inn», som nesten har et desperat, narkomant preg, fungerte også overraskende godt og viste at Egil faktisk kan skrive låter med et snev av alvor, uten at humoren noen gang slipper taket.
Etter denne overraskende rolige åpningen skrudde konserten gradvis opp tempoet.
«Bare bare» gjorde narr av ungdommen på sedvanlig vis, mens «Holde tritt med Trump» traff blink med sin politiske absurditet. «De binære ting», med linjen «jeg kaller alle tingene for forskjellige ting», demonstrerte igjen hvor lite som egentlig skal til før Bare Egil får en hel sal til å knekke sammen av latter.
Så kom den ene publikumsfavoritten etter den andre.
«Jo» var herlig tullete. «Bakt potet» var rett og slett hysterisk morsom. «Flytte Bodø lenger sør» slo svært godt an, og de evig kreative sangene om krydder som muskat og kanel beviste at selv de mest hverdagslige temaer kan bli til komiske mesterverk i Egil Hegerbergs univers.
Trondheimspublikummet hadde likevel sine klare favoritter. «Æ 39» traff selvsagt blink hos trønderne, og mot slutten ble det ren hitparade. «Arne», «Asfalt», «Speidern» og «Sko» fikk den responsen de fortjener og minnet alle om hvor imponerende stor katalog Bare Egil faktisk har bygget opp gjennom årene.
Det eneste lille skåret i gleden var kanskje «Bæsj i skjegget». Ironisk nok ble den kveldens minst energiske innslag. Sammenlignet med de mange geniale tekstene og de mer oppfinnsomme låtene fremstår den rett og slett litt for (b)anal.
Avslutningen med «Bergen er en fitteby» var akkurat passe barnslig til å sende publikum smilende ut i sommerkvelden.
Det som gjør Bare Egil Band så unikt, er at konsertene egentlig er langt mer enn konserter. Dette er musikalsk standup, levert av en av Norges mest originale tekstforfattere. Hver låt er en liten komisk forestilling, der timing, kroppsspråk og fullstendig kompromissløse tekster smelter sammen til noe ingen andre driver med.
På Café Skuret ble dette en fredagskveld fylt av latter, absurditeter og musikalsk overskudd. Man gikk ut på byen etterpå med følelsen av at vorspielet var både en konsert, teaterforestilling og standup, samtidig.
FOTO: Lars Rune Skaug
Del på Facebook | Del på Bluesky
Clipse og Tomora til topps fredag
(15.08.26) En rap mesterklasse fra veteranene Clipse og euforisk dansbar elektronisk musikk med Aurora og Tom Rowlands fra The Chemical Brothers var de store høydepunktene fra fredagens Øyafestival, sett fra mitt ståsted. Likevel ikke like sterk som dagen i forveien - tross at både Westside Cowboy og James K også leverte inspirerte opptredener som frister til gjenhør og gjensyn.