Bøye seg i støvet for Pil & Bue

Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Jeg ble imponert over Finnmarksduoen som åpnet for Seigmen rett før jul. At det er mulig å lage så mye lyd med «bare» gitar, trommer og vokal. Den sanne motsatsen til «for mye ræl» på scena.

Likevel må jeg minne meg selv på det når jeg hører på skiva. Ingenting ved den låter nedstrippet eller bart. Lydbildet de greier å produsere er helt utrolig immenst. «Låtmaterialet har vokst frem i form av spontane jam-sessions på lydprøver fra Bielefeld i sør til Båtsfjord i nord» - og kan jeg få anbefale og håpe at de fortsetter med det?

Etter å ha overvært mange jammer i mitt liv, antar jeg at det nok er enklere å produsere fete låter når man bare er to musikere. Selvfølgelig hjelper det at de begge er eksepsjonelt kompetente musikere, og vokalen er både spenstig og sjelegripende.

Dette er ikke bare litt imponerende. Dette er bøye-seg-i-støvet imponerende. Gitarist Petter Carlsen og trommis Gøran Johansen har produsert en liten perle av ei skive. Vidunderlig variert med nydelige tekster, et øyeblikksbilde av dagens skremmende samtid. Ettersom den er så variert virker den lenger enn den egentlig er når jeg hører på den, for jeg registrerer ikke at den begynner på nytt før jeg innser at den nok har gått et par ganger.

Og det er bare å innrømme: Jeg håper de har flere låter liggende klare, for jeg vil ha mer av denne «vi bare jamma og så ble det ei dritfet skive»-musikken. Kravstor er det lov å være, synes jeg. Særlig når det er så grunnleggende bra. Og de er like bra live!

Sleppefest blir på Parkteatret, og jeg gleder meg til gjenhør med denne smått fantastiske duoen. Der bør du også være!

Låtliste: Somewhere In Between // 222 // That LITTLE Sting // Everything Is Over // Shadowcasters // And Chaos For All // Giving In


Del på Facebook | Del på Bluesky

To herlige timer med Pil & Bue

(21.03.26) «Faen det e godt å se dokker. E de godt å se oss?» - publikum brøler i respons. Sjøl brøler jeg enda litt høyere inni meg, for selv om den siste uka har vært full av alt for korte netter og jeg er margsleten og dørstokkmila var lang, så måtte jeg inn i kveld og se denne herlige nordnorske duoen.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.


Heftig bra hardcore - Halcyon Days

(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?