Bøye seg i støvet for Pil & Bue

Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Jeg ble imponert over Finnmarksduoen som åpnet for Seigmen rett før jul. At det er mulig å lage så mye lyd med «bare» gitar, trommer og vokal. Den sanne motsatsen til «for mye ræl» på scena.

Likevel må jeg minne meg selv på det når jeg hører på skiva. Ingenting ved den låter nedstrippet eller bart. Lydbildet de greier å produsere er helt utrolig immenst. «Låtmaterialet har vokst frem i form av spontane jam-sessions på lydprøver fra Bielefeld i sør til Båtsfjord i nord» - og kan jeg få anbefale og håpe at de fortsetter med det?

Etter å ha overvært mange jammer i mitt liv, antar jeg at det nok er enklere å produsere fete låter når man bare er to musikere. Selvfølgelig hjelper det at de begge er eksepsjonelt kompetente musikere, og vokalen er både spenstig og sjelegripende.

Dette er ikke bare litt imponerende. Dette er bøye-seg-i-støvet imponerende. Gitarist Petter Carlsen og trommis Gøran Johansen har produsert en liten perle av ei skive. Vidunderlig variert med nydelige tekster, et øyeblikksbilde av dagens skremmende samtid. Ettersom den er så variert virker den lenger enn den egentlig er når jeg hører på den, for jeg registrerer ikke at den begynner på nytt før jeg innser at den nok har gått et par ganger.

Og det er bare å innrømme: Jeg håper de har flere låter liggende klare, for jeg vil ha mer av denne «vi bare jamma og så ble det ei dritfet skive»-musikken. Kravstor er det lov å være, synes jeg. Særlig når det er så grunnleggende bra. Og de er like bra live!

Sleppefest blir på Parkteatret, og jeg gleder meg til gjenhør med denne smått fantastiske duoen. Der bør du også være!

Låtliste: Somewhere In Between // 222 // That LITTLE Sting // Everything Is Over // Shadowcasters // And Chaos For All // Giving In


Del på Facebook | Del på Bluesky

To herlige timer med Pil & Bue

(21.03.26) «Faen det e godt å se dokker. E de godt å se oss?» - publikum brøler i respons. Sjøl brøler jeg enda litt høyere inni meg, for selv om den siste uka har vært full av alt for korte netter og jeg er margsleten og dørstokkmila var lang, så måtte jeg inn i kveld og se denne herlige nordnorske duoen.


Oppslukende Just Mustard

(10.04.26) Euforisk støyende, med oppslukende glød og en eterisk vakker vokal fascinerer. Dessverre var det altfor få som fikk med seg Dundalk-kvintetten Just Mustard på John Dee.


Bildespesial: Big Thief på Sentrum Scene

(09.04.26) Big Thief gjør to utsolgte konserter i Oslo denne våren. Vi var til stede med fotograf i går.


En gnistrende kveld med Martin Barre Band

(08.04.26) Endringer fra studioinnspillingene gjorde hele konserten til en frisk og spennende opplevelse, selv for oss som har vært på en del Jethro Tull-konserter gjennom årene. Til og med den kjente soloen på «Aqualung» var radikalt endret. Og for en energi, for et gnistrende spill!


Bon Iver leiter i arkivene

(07.04.26) Bon Iver har lagt ut på ei lengre reise. Det er all grunn til å slå følge.


En betagende påskehilsen fra U2

(05.04.26) 2026 tegner til å bli et lysende år for U2, og for alle oss som elsker dem.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.