Sleep Token: Umulig å plassere, men skitbra
Derek i Columbus, Ohio er en av mine fremste anbefalerere av ny og ekstremt bra musikk. Denne skiva var på tiende plass på hans «Årets beste» og da må jeg bare lytte. Vi er ikke alltid enige, men denne havna raskt på repeat.
Sleep Token er et anonymt, maskert band fra London. Litt som The Residents, men veldig mye lettere tilgjengelig musikalsk. De har også blitt sammenlignet med Ghost. Men der Ghost var rockemusical, er Sleep Token mer fokusert på låtmaterialet og et band jeg veldig gjerne ser på scenen.
Bandmedlemmer Vessel, II, III og IV har holdt på siden 2016 og har bl.a. spilt support for Motorpsycho i London. Genremessig er de nesten umulig å plassere, og Rich Hobsons påstand om at de «har et flytende forhold til genre» er jeg rimelig enig i.
«Take Me Back To Eden» er et konseptalbum, og jo mer jeg hører på det, jo mer enig er jeg. «Just an enormous epic of strength. This album is a beast» skrev Derek. Pianoet i «Aqua Regia» er nesten på høyde med Mike Garson i «Aladdin Sane», og den går rett over i «Vore» som er dødmetall så det holder. Eller, er den egentlig det?
«The Summoning» gir et godt innblikk i hvor varierte låtene er.
Dette er stort. Svulstig. Lydbildene er enorme. Det er nesten så jeg har lyst til kjøpe et godt anlegg å spille det av på. Konseptalbum? Javisst. Jeg finner det interessant at det er flere elementer her som minner om et par av utgivelsene til et av banda Derek er med i, Wandering Stars. Både «Somnambule» (2020) og «After Animals» (2018) har elementer til felles med «Take Me Back To Eden».
Skiva spenner fra akustisk pop til dødmetall, og gjerne flere genre i samme låt. De legger også stor vekt på gode tekster. Jeg blir faktisk nysgjerrig på hvem som står bak dette bandet, fordi deres to første skiver er like gjennomførte, varierte og gode.
Det kan selvfølgelig hende at et superbra band bare dukker opp av ingenting – men jeg vil gjette at dette kanskje er musikere som normalt spiller helt andre genre. Litt som ††† (CROSSES) (som for øvrig også er på Dereks topp ti-liste), eller alle prosjektene til Maynard James Keenan – som Puscifer og Tool.
Uansett blir det spennende å følge dem videre og håpe at de kanskje tar en tur til Norge snart!
Del på Facebook | Del på Bluesky