Peter Gabriel - hear that voice again
Når Peter Gabriel for første gang på over 20 år gir ut et album med helt nye sanger er det mange som tenker – «hear that voice again». For oss som kjenner ham, er han litt som Roy Orbison, «The Big O» (1936-88). Alt hva Peter Gabriel ga oss, som frontmann i Genesis tidlig på 70-tallet!
Mange mener at Genesis aldri blei det samme uten Peter Gabriel. Da han forlot bandet etter «The Lamb Lies Down On Broadway» i 1974 var det liksom slutt? Jeg er dypt uenig. Spesielt er «A Trick Of The Tail» fra 1976 et glimrende album, nå med Phil Collins som vokalist.
Fra starten av 80-tallet ble Genesis et helt annet band. De gikk fra å være et progressivt rockeband til å bli et reindyrka popband. De fikk til mye bra i den sjangeren også, men de ble aldri «Genesis». Mens Peter Gabriel kom tilbake som en rakett med «Sledgehammer», da han blei skikkelig pop-stjerne!
Her i PULS har vi hørt mye på Peter Gabriel som solo-artist. «Scratch My Back» kom i 2010. To år seinere fikk vi «Live Blood». I år har vi hørt «The Court», utgitt på singel i forkant av årets album.
Alle de tolv låtene vi finner på «i/o» fins i singelversjon. I to utgaver, faktisk. En «bright» versjon, en «dark» versjon. Overkill? Njaaaa … Men la meg ta en titt på forskjellen på «bright» og «dark».
Litt tilfeldig; «Playing For Time», albumets tredje låt. En pop-ballade, i all hovedsak arrangert med flygel og strykere, diskret bruk av messingblåsere (kanskje waldhorn, som strengt tatt er et treblåser-instrument; det samme som Rolling Stones bruker i «You Can’t Always Get What You Want») langt i bakgrunnen.
Forskjellen på «bright»- og «dark»-versjonen av denne sangen? Ikke så lett å høre for et i denne sammenhengen utrent øre; for meg kunne gjerne «bright» vært «dark», og omvendt. Men her fins åpenbart forskjeller. Kanskje kunne jeg utfordre vår egen Jan Stangeby Nielsen til å dykke ned i dette stoffet?
Med «i/o» gjør Peter Gabriel intet forsøk på å tiltrekke seg dagens pop-publikum. Han legger seg vel heller litt over grensa til avant-garde for de som fulgte ham fram til «The Lamb Lies Down …».
Komposisjonene er gjennomført gode, innpakninga/arrangementene likeså. Ingen «Solisbury Hill», men et helstøpt album som faktisk tåler drøyt to timers levetid.
Peter Gabriel live 2023:
Del på Facebook | Del på Bluesky