Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette

Fine vibrasjoner med The Congos

Jamaicanske The Congos ble hentet ut av glemselen til Oslo World og et utsolgt Cosmopolite. De lyktes med å skape gode vibrasjoner, selv uten falsett-stemmen til Cedric Myton som ble syk kort tid i forveien. Smil og dans hvor enn du snudde deg. Rootsreggae som går rett til hjertet.


The Congos / Oslo World, Cosmopolite / 31.10.25


Mye dreier seg naturligvis fremdeles om klassiker "The Heart of The Congos" fra 1977. Det var også plass til nye "Warning", tre spor fra "Swinging Bridge" fra 2006 og andre mindre kjente spor som musikalsk ikke skilte seg sterkt fra klassikerne hva lydbildet angår. "Revolution" er den som sitter best av disse ferskere låtene.

Med "Intro Congoman" starter kvelden før de bokstavelig talt åpner portene til mesterverket med sin "Open Up The Gate". Det halter og er ikke nødvendigvis på plass der det skal være. Flere ganger underveis må de stoppe opp litt og starte låter på ny, eventuelt skru fast cymbalene litt strammere.

Med sine brede smil og gode aura lykkes de likevel å vinne folk over og skape skikkelig god stemning - uten at taket løfter helt. Vi føler oss som del i et felleskap hvor folk gir hverandre en klem og danser sammen. De engasjerer og knytter bånd til publikum. og flørter ved å legge inn tekstlinjer om Oslo- regn under fremføringen av "Rainy Night In Portland".

Samholdet, enheten og spillegleden. Særlig er kjemien god mellom de to frontmennene som har vært med siden 1970-tallet - og som deltok på de legendariske innspillingene sammen med Lee Perry i hans Ark Studio. Tenor Ashanti Roy og baryton Watty Burnett forfekter og formidler rastafarianismen, og er begge i god vigør der de synger, slår på hver deres tromme, tar knebøy og -løft eller slentredanser fra side til side.

Noe av fylden forsvinner selvsagt uten Mytons falsett, men det føles likevel autentisk og genuint. De to opprinnelige sangerne backes av et passe kompetent fem mannsband.

Stemningen kulminerer med kveldens siste låt, «Fisherman» - fortsatt en av de aller fineste reggae-låtene.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.