Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette

Fine vibrasjoner med The Congos

Jamaicanske The Congos ble hentet ut av glemselen til Oslo World og et utsolgt Cosmopolite. De lyktes med å skape gode vibrasjoner, selv uten falsett-stemmen til Cedric Myton som ble syk kort tid i forveien. Smil og dans hvor enn du snudde deg. Rootsreggae som går rett til hjertet.


The Congos / Oslo World, Cosmopolite / 31.10.25


Mye dreier seg naturligvis fremdeles om klassiker "The Heart of The Congos" fra 1977. Det var også plass til nye "Warning", tre spor fra "Swinging Bridge" fra 2006 og andre mindre kjente spor som musikalsk ikke skilte seg sterkt fra klassikerne hva lydbildet angår. "Revolution" er den som sitter best av disse ferskere låtene.

Med "Intro Congoman" starter kvelden før de bokstavelig talt åpner portene til mesterverket med sin "Open Up The Gate". Det halter og er ikke nødvendigvis på plass der det skal være. Flere ganger underveis må de stoppe opp litt og starte låter på ny, eventuelt skru fast cymbalene litt strammere.

Med sine brede smil og gode aura lykkes de likevel å vinne folk over og skape skikkelig god stemning - uten at taket løfter helt. Vi føler oss som del i et felleskap hvor folk gir hverandre en klem og danser sammen. De engasjerer og knytter bånd til publikum. og flørter ved å legge inn tekstlinjer om Oslo- regn under fremføringen av "Rainy Night In Portland".

Samholdet, enheten og spillegleden. Særlig er kjemien god mellom de to frontmennene som har vært med siden 1970-tallet - og som deltok på de legendariske innspillingene sammen med Lee Perry i hans Ark Studio. Tenor Ashanti Roy og baryton Watty Burnett forfekter og formidler rastafarianismen, og er begge i god vigør der de synger, slår på hver deres tromme, tar knebøy og -løft eller slentredanser fra side til side.

Noe av fylden forsvinner selvsagt uten Mytons falsett, men det føles likevel autentisk og genuint. De to opprinnelige sangerne backes av et passe kompetent fem mannsband.

Stemningen kulminerer med kveldens siste låt, «Fisherman» - fortsatt en av de aller fineste reggae-låtene.


Del på Facebook | Del på Bluesky

GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.


Kraftwerk live - mer enn nostalgi

(25.11.25) Et passe fornøyelig gjensyn og gjenhør med de tyske elektronika-pionerene i Kraftwerk. Det enkle multimedie-aspektet tok oss tilbake til en smått forgangen estetikk og tid, og spilte en sentral rolle for at dette ble en severdig forestilling. Naivt og retro-futuristisk. Tidsreisen inneholdt selvfølgelig også en endeløs rekke hits.


Jimmy Cliff (1944-2025)

(24.11.25) Han var en bauta i utviklinga av regga-musikken. Og mye mer. Jimmy Cliff er død.


Stilig feiring av Prøysenprisen

(24.11.25) ‘n Alf døde i 1970. 55 år seinere står visekunstnere i kø for å holde arven hans i hevd.