Avatar på Rockefeller - sjitkult!
Da Avatar spilte på Tons of Rock i fjor, var jeg kanskje ikke mest imponert. Hele fjorten band så jeg den dagen og svenskene nådde ikke opp i «denne konserten var så mye at jeg bare MÅ anmelde den»-lista. Dog var jeg veldig glad for å se at de skulle spille på Rockefeller, så jeg kunne vurdere om hypen var oppskrytt. Sminke og staffasje, lzm, var det for å skjule mangel på bra låter?
Avatar / Rockefeller / 07.02.24
Naboen i dokøen var superfan. «Jeg har sett dem en drøss med ganger, og de er nesten aldri skuffende! Jeg håper de spiller mye gammelt også, for det er det beste!»
Håper hu var fornøyd, da. Håper jeg blir fornøyd.
Gjennomført partyband, ingen tvil om at de er. Stemninga i salen er elektrisk. Det er bæltungt og melodisk, vokalist Johannes Eckerström er høyt og lavt og shower. Han drar av seg frakken, begynner å dra ned bukseselen, publikum jubler. «Jeg vet hva dere har betalt for billettene og dere har ikke betalt for dette!». Opp med bukseselen. «Slutsåld på Rockefeller i Oslo, va fan var det som hände? Her kommer en sång om en kung!». I kveld er han kongen av Rockefeller.
Ikke for det, det var (minst) to konger på scenen i går. Gitarist Jonas «Kungen» Jarlsby fortjener kallenavnet. Sammen med Tim Öhrström (også gitar) og Henrik Sandelin (bass) holdt de et rivende tempo og alt låt bare så veldig, veldig bra.
Det er sirkus. Det er galskap. Jeg tviler på om noen andre band greier å blande inn så mye tivoli- og sirkusmelodier inn i metall og få det til å bli kult. Og Pink Panther-melodien, da. Og et ballongdyr som crowdsurfer. Imponerende gitarsoloer. Ekstremt dyktige musikere. Jeg tror kanskje planen min var å sjekke dem ut litt nærmere i fjor, men nå er de i hvert fall lastet ned og blir selskap gjennom Blixtunnelen etterpå.
Ballonger. Fordelen med mobilkameraenes tid er at man trenger ikke stå foran scenen for å se hva som skjer, det er bare å plassere seg bak noen som filmer. Fordelen med et fullstappet Rockefeller er at man faktisk kan velge å ikke se, bare høre. Oppleve. Være tilstede. Jeg syntes lyden var litt lav og grumsete nede, så jeg gikk opp – og opp – og unnslapp dermed skravlebøttene og kunne bare nyte.
Avatar har spilt mange festivaler i Norge siden starten i 2001, men i Oslo har de tidligere blitt plassert på John Dee. I kveld spiller de for et veldig utsolgt Rockefeller. Det er tydelig at dette er en stor opplevelse for dem.
«Dere er alltid så snälla, dere later som dere skjønner hva jeg sier. Dette er så stort!!» Eckerström er ydmyk og sympatisk. «Spiller ingen rolle vad som händer i fremtiden, jag vil alltid ha denne kvelden med meg!» Spille piano kan han også. «Älskar er, älskar er Oslo. Tack.»
Noen band trenger stæsj fordi musikken er litt døll, som Ghost. Med Avatar er det bare bonus. Koreografert headbanging, både frem og tilbake og rundtomkring, og det kunne fort blitt harry men det er bare kult. Trommis John Alfredsson har nesten blitt en litt småskummel photobomber på de fleste bildene mine. Disco fikk vi også. Og folk danset, både i og utenfor mosh piten. De jublet. De skrek etter mer.
Og helt ærlig? Dette var sjitkult. Jeg er imponert. Musikerne skal være dyktige, det skal være god kjemi på scenen, bra låtmateriale, publikum skal være hæppi, kjemien mellom band og salen er viktig.
Kan jeg kalle det sirkusmetall? Det er egentlig irrelevant hva jeg kaller det. Jeg vil være nede i moshpiten (dog er det litt vanskelig med en sekk full av kamerautstyr). Jeg vil danse til føttene mine blør. «Har du sett den strikkagenseren!!!» - kollegaen pekte på en dritkul genser. «Den koster sikkert en formue!» - bortsett fra at jeg så den ikke på merchstanden, så noen har strikket en Avatargenser som bare var sjitkul. Kudos til deg, as.
Jeg er helt enig, godeste Johannes. Spiller ingen rolle hva som skjer i fremtiden for vi vil alltid ha denne kvelden der (nesten) alt var så perfekt. Jeg gleder meg til å se dere spille et utsolgt Sentrum Scene. Jeg gleder meg til neste gang dere spiller i nærheten.
For jeg blir imponert over band der stæsjet bare er kult paraphernalia. Som har låtmateriale som er jättekult og musikere som är förbanna duktiga. Ikke minst, som spiller i overkant av to timer (!!!) og gir alt de har, som har så kul dialog med publikum og er så ydmyke og takknemlige og listen er satt for årets konserter, as.
Setlist: Dance Devil Dance // The Eagle Has Landed // Valley of Disease // Chimp Mosh Pit // Paint Me Red // Bloody Angel // For the Swarm // Puppet Show // When the Snow Lies Red // Do You Feel in Control? // Guitar Battle // Black Waltz // Tower // Colossus // Let It Burn // A Statue of the King // The Dirt I'm Buried In // Smells Like a Freakshow // Hail the Apocalypse // We'll Meet Again // Tom and Jerry Main Theme
Del på Facebook | Del på Bluesky