Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen

Nonne - ikke repetisjon, disiplin

Tromsø-duoen Nonne leverer arktisk groove med disiplin og dristighet – en musikalsk messe som blander mørketid og maskin, dub og drone, fest og alvor.


Nonne / Parkteatret / 22.10.25


Tromsø har levert kvalitetsmusikk jevnt og trutt siden Pussycats fikk tenåringer til å besvime på 60-tallet. Deretter kom punkens arktiske fortropp med Norgez Bank, Jørn Hoels varme poprock på 80-tallet, Bel Cantos verdensmusikk og en elektronika-eksplosjon på 90-tallet med Röyksopp, Mental Overdrive, Biosphere, Rune Lindbæk og Frost.

Deretter drysset det popstjerner fra himmelen — Lene Marlin og Espen Lind/Sway (var de ikke et par en gang?) — før 2000-tallet bød på folkelige Violet Road, rappere som Oter og Klish, og en punk/hardcore/rock-renessanse med The Wolves, LÜT og Heave Blood & Die. Puh! Og ja, vi glemmer garantert noen.

Er det noe med lyset? Eller fraværet av det? Melankolien og den arktiske klangen henger sammen som mørketid, midnattssol, nordlys og måneskinn. Inn på denne scenen trer duoen Nonne frem – egenartede og sublime på én gang. De låner kanskje litt fra ting vi har hørt før, men filtrerer det gjennom sitt eget, kreative musikalske univers. Musikken er svevende, psykedelisk og groovy, dronete og dubete, stramt og dritsmart – analog varme møter digital kulde, og resultatet er hypnotisk. Den er aldri kjedelig.

På Parkteatret onsdag kveld feiret de slippet av sitt ferske selvtitulerte andrealbum med en konsert som beviser at låtene fungerer svært så bra live. Gjennom den drøye timen ble publikum fanget i et sakralt groove-rom – et sted mellom en følelsesmessig renselse og (Manchester) klubb. De spiller analogt - det lyder digitalt.

Sjekk ut det stemningsfulle albumet selv. Mine fav.: «Lær dæ gå», «Medvind» «I et anna liv» - sjekk også «Ikke Normal».

Som Mark E. Smith (The Fall) en gang sa: It's not repetition, it's discipline.
Nonne har skjønt det.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.