Deilig, lettbeint underholdning!

Om du ikke har genet for sukkersøt diskopop, ligg langt unna. Heldigvis er jeg oppdratt på ABBA og synes det er helt topp med litt lettbeint underholdning innimellom!


Det verste spørsmålet jeg kan få, er «Hva er din favorittlåt/-artist?». Jeg greier ikke engang bestemme meg for hvilken genre jeg foretrekker, og så skal jeg bestemme ei låt eller en artist? Klin umulig!

De siste par ukene har jeg hoppet fra popen til Mimi Webb, via deathcore fra Lorna Shore og råtøffe Ida Maria til konsert med Sophie på Rockefeller.

Hvilken artist jeg foretrekker av de nevnte? Aner ikke. Jeg setter pris på god musikk, uansett genre, og denne skiva – når jeg hører den, er det som en diskokule lyser over meg.

Diskopopdronningen fikk fornyet oppmerksomhet med «Murder on the Dance Floor» i fjor, litt som at «Running up that hill» med Kate Bush havnet på hitlistene etter at den ble brukt i «Stranger Things». At ei 24 år gammel poplåt skal bli så poppis, sier sitt om talentet til Sophie Ellis-Bextor. Låta ble brukt i filmen «Saltburn», ble viral på Tiktok, havnet på andre plass på UK Singles Chart og ble hennes første låt i Billboard Hot 100.

«Jeg hadde lyst til å lage ei diskopopskive, men var litt bekymret for om det var noe interesse for det» fortalte hun på konserten. «Jeg trodde ikke noen ville høre på det. Så havnet «Murder» på topp ti-listene overalt, og jeg skjønte at jeg kunne skrive hva jeg ville!».

«Perimenopop» (altså, tenk så fantastisk tittel) er smørmyk diskopop fra ende til annen. Tolv fantastiske låter som flyter vakkert avgårde. Diskokule og paljetter, tankefulle tekster og stemmen til Sophie som er behagelig fløyel.

Sigrid er medskribent på «Glamorous». Sophie er både glamorøs og jordnær og dronninga av diskopop. Listen over samarbeidspartnere inkluderer såvidt forskjellige artister som Selena Gomez og Ed Harcourt. Resultatet har blitt ei skive som aldri blir kjedelig, aldri repetitiv, aldri ensformig.

Er alle låtene like bra? Selvfølgelig ikke. Men etter utallige gjennomlyttinger er det fortsatt ingen som har blitt fjernet fra spillelista, for stemmen til Sophie er så behagelig at det gjør ingenting at melodilinja kanskje ikke er perfekt.

For skiva henger nydelig sammen. «This album is a celebration of that relationship. In fact, it’s a celebration of lots of things, including being the age I’m at and still having so many adventures and so much fun!» - og det høres. Som jeg pleier å si, jeg er endelig gammel nok til å gjøre alt jeg alltid har vært for gammel til å gjøre!

Om du ikke har genet for sukkersøt diskopop, ligg langt unna. Heldigvis er jeg oppdratt på ABBA og synes det er helt topp med litt lettbeint underholdning innimellom!

Låtliste: Relentless Love // Vertigo // Taste // Stay on Me // Dolce Vita // Time // Glamorous // Freedom of the Night // Layers // Diamond in the Dark // Heart Sing // Don't Know What You've Got Until It's Gone


Del på Facebook | Del på Bluesky

Diskopop-dronninga Sophie Ellis-Bextor

(07.10.25) Vi danset, jublet, sang med og veivet med hender og mobiltelefonlykter. En festkveld av de sjeldne!


Sophie Ellis-Bextor - på med danseskoa!

(10.03.24) Disco med glitter og stas! Verden trenger mer disco!


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.