Bæltungt, intenst og sjukt fett

Drivende tungt og dansbart. Hvilken glede!


Oslo Rock Festival. Sommeren 1995. Kick-off på Rådhusplassen. På den store scenen står rundt femten oljefat. Her skal det tydeligvis dæljes, det står én mann bak hvert fat. De hadde med noen flere, med synther og mikrofoner, men det var oljefatene som fascinerte meg. Midt på scenen står en enslig mann, en seremonimester kanskje? Jeg sto der og lurte på hva i huleste dette skulle forestille.

Kjettinger henger fra riggen. Franskmennene er svette, halvnakne, anonyme, med store stokker. De står klare for at seremonimesteren skal igangsette ... ofringen? Tilbedelsen? Jeg husker jeg sto der og var fryktelig usikker på hva som skulle skje.

At vi fikk servert en av de råeste konsertene det året, hadde jeg aldri forventa. Dessverre var dette i interwebens spede barndom, i beste fall kunne mobiler både ringe og sende sms, Ebay og Amazon eksisterte ikke og det var nesten umulig å få tak i vinylskivene til slikt et absurd, underlig, fransk band.

Heldigvis har jeg kunnet følge med dem via bandcamp de siste årene, og det er faktisk akkurat like tøft som jeg husker! Bæltungt, intenst og sjukt fett. At de har spilt live med Sepultura overrasker overhodet ikke.

«The Wild Pack» er sånn ca. den niende skiva deres, og er akkurat så tung, drivende og dansbar som jeg forventer. Jeg har ventet på denne utgivelsen lenge – at de slapp den et par dager for tidlig er bare gledelig!

Låliste: Whore // Am I Dead Enough (Alt Version) // Echoes Of Tomorrow // Jungle Jazz (W.O.M.P. Version) // Evilution (EP Edit Version) // We Need Godz


Del på Facebook | Del på Bluesky

N8NOFACE: Lyden av 2077

(28.10.26) N8NOFACE har aldri vært en artist som lar seg plassere i en bestemt sjanger. Nathan Hose, som han egentlig heter, kommer fra Tucson i Arizona og har skapt sitt eget musikalske univers, der punk, hiphop, synth, støy og new wave smelter sammen til noe helt særegent. Med «Tomorrow’s World», utgitt på legendariske Stones Throw Records, fortsetter han å utfordre både lytterens forventninger og musikkens etablerte rammer.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.