Bæltungt, intenst og sjukt fett

Drivende tungt og dansbart. Hvilken glede!


Oslo Rock Festival. Sommeren 1995. Kick-off på Rådhusplassen. På den store scenen står rundt femten oljefat. Her skal det tydeligvis dæljes, det står én mann bak hvert fat. De hadde med noen flere, med synther og mikrofoner, men det var oljefatene som fascinerte meg. Midt på scenen står en enslig mann, en seremonimester kanskje? Jeg sto der og lurte på hva i huleste dette skulle forestille.

Kjettinger henger fra riggen. Franskmennene er svette, halvnakne, anonyme, med store stokker. De står klare for at seremonimesteren skal igangsette ... ofringen? Tilbedelsen? Jeg husker jeg sto der og var fryktelig usikker på hva som skulle skje.

At vi fikk servert en av de råeste konsertene det året, hadde jeg aldri forventa. Dessverre var dette i interwebens spede barndom, i beste fall kunne mobiler både ringe og sende sms, Ebay og Amazon eksisterte ikke og det var nesten umulig å få tak i vinylskivene til slikt et absurd, underlig, fransk band.

Heldigvis har jeg kunnet følge med dem via bandcamp de siste årene, og det er faktisk akkurat like tøft som jeg husker! Bæltungt, intenst og sjukt fett. At de har spilt live med Sepultura overrasker overhodet ikke.

«The Wild Pack» er sånn ca. den niende skiva deres, og er akkurat så tung, drivende og dansbar som jeg forventer. Jeg har ventet på denne utgivelsen lenge – at de slapp den et par dager for tidlig er bare gledelig!

Låliste: Whore // Am I Dead Enough (Alt Version) // Echoes Of Tomorrow // Jungle Jazz (W.O.M.P. Version) // Evilution (EP Edit Version) // We Need Godz


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.