Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil
Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.
«Det er litt Seigmensk» mener jazzkompisen, og det er ikke så rart. Soloprosjektet til Kim Ljung (Seigmen, Zeromancer) ble startet i 2004 fordi Ljung er en superkreativ mann som trengte flere arenaer å produsere musikk i. Ljungblut er mer personlig, mer melankolsk, mer trolsk.
«Vietnam» er et tjuefire minutters avbrekk i hverdagen. På nittitallet reiste Ljung og Harald Rosenløw Eeg mange ganger til Vietnam, på ferieturer og til skriving av musikk og romaner. At Eegs datter Sval er en viktig bidragsyter på skiva, er ingen tilfeldighet. Hun er en link mellom fortid og nåtid, og den stressfjernende roen i skiva skyldes nok at stemmene til Sval og Ljung passer så himla bra sammen.
Dette er absolutt ikke skiva å gjøre hagearbeid til, for det eneste jeg får lyst til er å sette meg godt til rette i sofaen med en gigantisk kopp te og bare lytte. Tømme hjernen for alt annet enn denne skiva, som er så enkel og sofistikert på en gang.
Om du ikke har hørt Ljungblut tidligere, er det absolutt på tide. Lydbildet er massivt selv med få lyder, lagene av lyd gir velvære og ro i kropp og sjel. Behagelig, men komplekst. Femten utgivelser har det blitt på disse 21 årene, så du har nok å velge i!
Viktigst av alt er dog at Kim Ljung er en fantastisk musiker og låtskriver, som har et talent få kan måle seg med. Jeg har aldri hørt en dårlig eller kjedelig låt som han har vært involvert i. Og snart kommer Seigmens «Dissonans». Her er det bare å glede seg til en vakker, Ljungsk høst!
Låtliste: Etterklang // Munkene // Lyktene ved Moss Loi // Tamarind // Mimosa // En form for blå // Forord
Del på Facebook | Del på Bluesky