Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


«Det er litt Seigmensk» mener jazzkompisen, og det er ikke så rart. Soloprosjektet til Kim Ljung (Seigmen, Zeromancer) ble startet i 2004 fordi Ljung er en superkreativ mann som trengte flere arenaer å produsere musikk i. Ljungblut er mer personlig, mer melankolsk, mer trolsk.

«Vietnam» er et tjuefire minutters avbrekk i hverdagen. På nittitallet reiste Ljung og Harald Rosenløw Eeg mange ganger til Vietnam, på ferieturer og til skriving av musikk og romaner. At Eegs datter Sval er en viktig bidragsyter på skiva, er ingen tilfeldighet. Hun er en link mellom fortid og nåtid, og den stressfjernende roen i skiva skyldes nok at stemmene til Sval og Ljung passer så himla bra sammen.

Dette er absolutt ikke skiva å gjøre hagearbeid til, for det eneste jeg får lyst til er å sette meg godt til rette i sofaen med en gigantisk kopp te og bare lytte. Tømme hjernen for alt annet enn denne skiva, som er så enkel og sofistikert på en gang.

Om du ikke har hørt Ljungblut tidligere, er det absolutt på tide. Lydbildet er massivt selv med få lyder, lagene av lyd gir velvære og ro i kropp og sjel. Behagelig, men komplekst. Femten utgivelser har det blitt på disse 21 årene, så du har nok å velge i!

Viktigst av alt er dog at Kim Ljung er en fantastisk musiker og låtskriver, som har et talent få kan måle seg med. Jeg har aldri hørt en dårlig eller kjedelig låt som han har vært involvert i. Og snart kommer Seigmens «Dissonans». Her er det bare å glede seg til en vakker, Ljungsk høst!

Låtliste: Etterklang // Munkene // Lyktene ved Moss Loi // Tamarind // Mimosa // En form for blå // Forord


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.