Behagelige droner fra Drew Mcdowall
Skotten Drew Mcdowall fikk Oslos frikere ut av kottene sine for en behagelig, sår og trist aften med dronende ambience. Det tidligere Coil-medlemmet bygde møysommelig atmosfære med hjelp av små variasjoner i en times tid på Goldie i Oslo
Drew Macdowall / Goldie, Oslo / 09.09.25
Det startet med forsiktig perkussiv tromming. Hva vi fikk ta del i denne aftenen var den allsidige musikerens elektro-akustiske komposisjoner. Hele albumet "A Thread. Silvered and Trembling" fra 2024 - angivelig inspirert frem av en sørgmodig sekkepipe.
Hjelpemidlene er enkle. I all hovedsak er det en Macbook og en mikser som skaper de dronende lydskulpturene.
Like fullt lykkes han godt med å hensette tilhørerne i en meditativ, transcendental stemning. Det er like behagelig som det er vemodig og trist, skimrende og skurrende. En time føles som plenty med denne musikken, men 64-åringen holder interessen oppe med små, minimale tonevariasjoner.
Visuelt er det kanskje mindre interessant å se en aldrende mann lent over en datamaskin og mikser. Her er det det lydbildene man må drømme seg bort i og se for seg i sitt indre.
Den tunge noe dempede bassen gir innslag av noe skummelt i lydlandskapet av tungt bearbeidede felt-innspillinger. Men det er overveiende imøtekommende lyder som slår i mot oss, teksturert og finslipt med nøyaktighet.
Musikken er overraskende flyktig og rik på nyanser. Vi lot oss forføre nok til å føle en slags indre tilfreds ro på veien hjemover.
VAF!'s oppvarmingssett bidro ogdå til dette. Svært passende for anledningen.
Del på Facebook | Del på Bluesky