Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette

Rå og energifulle The Avengers

Hun kan fremdeles snerre kraftfullt, om enn ikke like ungdommelig, den godeste Penelope Houston. Gitarriffene er ubedervet, og trøkket er heftig.


The Avengers / Last Train, Oslo / 22.08.25


Idet Penelope Houston sier at det er lov å synge med og bandet drar igang "Corpus Christi", er stemningen elektrisk.

See how they run … sheep to the fold
See how they fal l… corpse from the cross

Hun har denne kule, smått misfornøyde utstrålingen og synger rettfrem ned kaustisk, kvass glød.

De bruker litt tid på å stille inn lyd og uttrykk, men finner etter hvert formen og den direkte, smittende råskapen og energien vi har kommet for å oppleve - og det blir en fin aften på rockebaren på Karl Johan. Enkelt, lidenskapelig og usofistikert låter det, men med tydelige popmelodier pakket i distortion. Soundet er upolert new wave.

Avengers som bandet opprinnelig het er et av de tidlige punkbandene fra San Francisco. Angivelig spilte de skjorten av Sex Pistols på britenes aller siste konsert på Winterland Ballroom i San Francisco. Avengers var support, for så å bli produsert av Steve Jones på en session til det som senere skulle bli en EP ("White Noise") og deres eneste album; det selvtitulerte rosa. Attpåtil tok han med låten "Second to None", skrevet i fellesskap til The Professionals - omdøpt til " 1-2-3".

Well that's one, I'm second to none
And that’s two, I don't know what to do
And that's three, you're telling me

Det er veldig fint å få høre denne spilt i levende live av to originalmedlemmer på den ikoniske rockebaren i Oslo. Gitarist Greg Ingraham er nemlig fremdeles med. Punkbestefaren, bokstavelig talt - som frontfiguren sier.

Med seg har de i tillegg Hector Penalosa fra The Zeros på bass og "ungspolingen" Luis Iliades fra Pansy Division på trommer. - Han var vel bare tre år da vi ga ut the pink album, kommenterer Houston før hun undrer om det finnes noen tenåringer her? Så retter hun seg selv, etter å ha pekt på en førtiåring.

Noen har fremdeles en tenåring i seg, i sitt hjerte. Ungdommelige frustrasjoner, vrede og raseri kommer til uttrykk i tekstene skrevet av en den gang purung frontfigur på 17 år. Denne flammen har hun beholdt som en iboende, inspirerende kraft.

"Second to None" er et fint eksempel på de rebelske ungdommelige tekstene.

Getting dirty on my hands and knees
I live like an animal and now I got fleas
When I do what I do it's a sin
But I like my parties soaked in gin.

Vi får Houstons solo- låt "USSA" fra albumet "In Market Street" som har vist seg selvoppfyllende. Den får ålreit respons, men det er Avengersklassikerne som virkelig får liv i brakka.

Visst er det moro å høre og synge med til "Desperation", "We Are The One", “The American In Me" og tidligere nevnte låter. Avengers har virkelig flust av catchy sanger på repertoaret.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.