Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette

Rå og energifulle The Avengers

Hun kan fremdeles snerre kraftfullt, om enn ikke like ungdommelig, den godeste Penelope Houston. Gitarriffene er ubedervet, og trøkket er heftig.


The Avengers / Last Train, Oslo / 22.08.25


Idet Penelope Houston sier at det er lov å synge med og bandet drar igang "Corpus Christi", er stemningen elektrisk.

See how they run … sheep to the fold
See how they fal l… corpse from the cross

Hun har denne kule, smått misfornøyde utstrålingen og synger rettfrem ned kaustisk, kvass glød.

De bruker litt tid på å stille inn lyd og uttrykk, men finner etter hvert formen og den direkte, smittende råskapen og energien vi har kommet for å oppleve - og det blir en fin aften på rockebaren på Karl Johan. Enkelt, lidenskapelig og usofistikert låter det, men med tydelige popmelodier pakket i distortion. Soundet er upolert new wave.

Avengers som bandet opprinnelig het er et av de tidlige punkbandene fra San Francisco. Angivelig spilte de skjorten av Sex Pistols på britenes aller siste konsert på Winterland Ballroom i San Francisco. Avengers var support, for så å bli produsert av Steve Jones på en session til det som senere skulle bli en EP ("White Noise") og deres eneste album; det selvtitulerte rosa. Attpåtil tok han med låten "Second to None", skrevet i fellesskap til The Professionals - omdøpt til " 1-2-3".

Well that's one, I'm second to none
And that’s two, I don't know what to do
And that's three, you're telling me

Det er veldig fint å få høre denne spilt i levende live av to originalmedlemmer på den ikoniske rockebaren i Oslo. Gitarist Greg Ingraham er nemlig fremdeles med. Punkbestefaren, bokstavelig talt - som frontfiguren sier.

Med seg har de i tillegg Hector Penalosa fra The Zeros på bass og "ungspolingen" Luis Iliades fra Pansy Division på trommer. - Han var vel bare tre år da vi ga ut the pink album, kommenterer Houston før hun undrer om det finnes noen tenåringer her? Så retter hun seg selv, etter å ha pekt på en førtiåring.

Noen har fremdeles en tenåring i seg, i sitt hjerte. Ungdommelige frustrasjoner, vrede og raseri kommer til uttrykk i tekstene skrevet av en den gang purung frontfigur på 17 år. Denne flammen har hun beholdt som en iboende, inspirerende kraft.

"Second to None" er et fint eksempel på de rebelske ungdommelige tekstene.

Getting dirty on my hands and knees
I live like an animal and now I got fleas
When I do what I do it's a sin
But I like my parties soaked in gin.

Vi får Houstons solo- låt "USSA" fra albumet "In Market Street" som har vist seg selvoppfyllende. Den får ålreit respons, men det er Avengersklassikerne som virkelig får liv i brakka.

Visst er det moro å høre og synge med til "Desperation", "We Are The One", “The American In Me" og tidligere nevnte låter. Avengers har virkelig flust av catchy sanger på repertoaret.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.