En sørgelig godt skjult fusion-perle

Et lite, instrumentalt mesterverk? Ja, jeg vil gå så langt. Men Frode Andresen har du kanskje ikke hørt om?


Jeg flyr ikke akkurat ned dørene på landets jazzklubber for tida, men har en sterk formening om at Frode Andresen ikke er «inne». Og det er som oftest viktig å være innafor – også i det relativt karrig befolkede, men stadig ekspanderende norske jazzmiljøet.

Før «Dark City» har Frode Andresen gitt ut tre album under eget navn; alle har gått meg hus forbi. Men noen må ha oppdaga hans talent, for nå har han med seg gitaristen Chris McQueen fra selveste Snarky Puppy.

De øvrige medlemmene i kvartetten er trommeslageren Børre Flyen og den bulgarske bassisten Emilio Marholev. Sjøl trakterer bandlederen et utall forskjellige tangentinstrumenter.

Inspirasjon til musikken har Andresen henta fra maleriserien «Mørk by» av den norske kunstneren Morten A. Fagerli – som gjengjelder oppmerksomheten ved å signere et svært så forseggjort cover.

Musikken er fusion. Jazz? Nja … alt er utstudert og nøye planlagt til minste detalj. Weather Report blir reine frijazz-ensemblet i forhold, men er soundmessig en fornuftig pekepinn. I likhet med Miles Davis anno «Tutu».

I tillegg kommer Andresen opp med store, melodiske synth/gitar-arrangement som kunne sklidd rett inn på albumene Genesis lagde i sin storhetstid tidlig og midt på 70-tallet!

Hvis du syns dette låter gammeldags, har jeg formulert meg feil. For «Dark City» låter som en duggfrisk høstmorgen – tittelen til tross. Midt i storbyen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.