Akkurat som det skal være, Hurula

Rått, ærlig og akkurat passe skranglete. Slik Hurula skal låte.


Hurula, med fortid fra punkebandet Masshysteri, har gjennom de siste 10 årene befestet sin plass i øvre del av den svenske musikkscenen. Han byr stadig på intense og råe musikalske herligheter. Noe hans nyeste utgivelse absolutt er et bevis for.

«Existens» er hans sjette soloalbum. Albumet viderefører det han har levert på tidligere utgivelser. Hans musikalske uttrykk er en deilig blanding av drivende rytmer i god punkeånd, med postrockens melankoli.

Albumet åpner med tittelsporet som setter tonen med en mørk, drivende rytme og tekstlinjer som reflekterer over livet. Tekstene er både personlige og universelle, som ofte forteller historier om livets mange sider og de utfordringene menneskeheten står overfor. Med intensitet i stemmen synger han om det som utspiller seg i og rundt om i samfunnet.

«Barnhem, ungdomshem, vårdhem» og «En döende planet» er bare et par utvalgte låter som viser styrken i tekstene til Hurula. Enten det handler om vanskelig oppvekst eller det faktum at verden er i ferd å gå under. Drivende melodier med en sterk vokal er virkelig medrivende.

«Existens» er en sterk utgivelse der melodiene og tekstene jobber sammen. Melodiene med et deilig driv, mens tekstene griper tak i det personlige og det universelle. Dette er Hurula på sitt mest ærlige og kompromissløse. Det er tidvis melodiøst, samtidig låter det rått og kontant.

Albumet er spilt inn live i studio for å bevare det spontane. Det merkes best i avslutningslåten «Drömkemikalier», hvor produksjonen ikke har vært inne og finpusset noen verdens ting.

Rått, ærlig og akkurat passe skranglete. Slik Hurula skal låte.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hurula: Ingen umiddelbar forelskelse

(22.05.22) Svenske Robert Hurula er en av Skandinavias fremste melodikomponister, og den etterlengtede femteplata hans er endelig ute.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.