Hurula: Ingen umiddelbar forelskelse

Svenske Robert Hurula er en av Skandinavias fremste melodikomponister, og den etterlengtede femteplata hans er endelig ute.


Som tittelen "Ingen Är Kär I År Och Andra Sånger" antyder er det ikke noe nytt som kommer fra den kanten denne gangen. Hurula skriver stort sett mollstemte låter med flere lag med gitarer og enormt fengende melodier, og det er det vi blir servert her, også. Dessverre er ikke "Ingen Är Kär …" helt på høyde med fantastiske "Vapen Till Dom Hopplösa" fra 2016 eller det forrige albumet, "Jehova", som også var knallsterkt.

Om man legger godviljen til kan man kanskje si at årets album skiller seg ut ved at vokalen har fått litt mer plass i lydbildet, hvilket normalt ville vært en styrke for Hurula, men låtmaterialet er rett og slett ikke like godt som det har for vane å være. Det fungerer svært godt på «Blåmärkena», som runder av plata, men mindre godt på den til sammenligning intetsigende «Vapenlös» noen minutter tidligere.

Det er likevel et par låter som løfter plata til å være en fin lytteropplevelse: Tittelsporet åpner med en arpeggiogitar over den sedvanlige harvingen Hurula selv står for, og man hører med én gang hvem som har signert låten. Refrenget fester seg i hodet allerede første gang det blir introdusert, og tematikken er typisk for Hurula. Det er dystert også denne gangen. Også førstesingelen «Otrygg Provanställning» har en haug med melodilinjer som fester seg, og kassegitararrangementet gir vokalen sin velfortjente plass midt i lydbildet. Ted Gärdestad-nivå! -Red komm.)

Da er det desto mer skuffende at den foreløpig siste singelen, «Se Dig Le», føles som fyllmateriale sammen med de øvrige låtene. En så fantastisk låtskriver som Hurula skaper visse forventninger, som han beklageligvis ikke innfrir denne gangen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hurula overbeviste igjen

(28.02.26) Med gjestespill og sang fra Lars Winnerbäck på "Husen här ute" allsang og et herlig øsende driv skapte Hurula allsang og fikk publikum til å klappe ivrig med til slagkraftig sosialrealistisk rockelyrikk på Parkteatret.


Akkurat som det skal være, Hurula

(12.08.25) Rått, ærlig og akkurat passe skranglete. Slik Hurula skal låte.


Kreator + Nails, Exodus & Carcass

(26.04.26) Det er sol, varmt og kjennes nesten som sommer, men denne kvelden vil bare bli hetere og hetere. Med Nails, Exodus, Carcass og Kreator som kveldens underholdning vet vi alle at håret vil bli klistret fast i nakken. Helt ærlig så har jeg hørt om bandene, men ikke hørt på dem. Her går vi inn med et åpent sinn og regner med at spillelisten vil bli noe lenger etterpå.


Disig gitarambient med Joanne Robertson

(26.04.26) Stemningsfull, disig og sart eterisk vokal i fragmentariske lydbilder. Det ble pur skjønnhet i nesten en time da Joanne Robertson inntok det ferske spillestedet Trekanten i Oslo.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.