Deacon Blue svever videre på skyer av fløyel

I kategorien «lekkert dandert pop/rock» stiller skottene i elitedivisjonen.


Etter at de sjokkdebuterte med «Raintown» i 1987, er dette bandets 11. studioalbum. De fulgte opp med det nesten like fantastisk fine «When the World Knows Your Name» i 1989. Superhit-singlene «Dignity» og «Real Gone Kid» - og kanskje spesielt «When Will You (Make My Telephone Ring)» - var bare glasur på ei bløtkake så søt at tenna løper i vann bare ved synet av titlene på disse pop-perlene.

Albumet skulle bli det siste med pianisten James Prime, som døde av kreft i juni i år. Hvis bandet skal ha en framtid, må han nødvendigvis erstattes – for Deacon Blue er et utprega pianodrevet band.

Lorraine MacIntosh er viktig det vokale lydbildet, men også det vokale styres av bandets definitive frontfigur og hovedkomponist, Ricky Ross.

«The Great Western Road» byr på alt det gjenkjennelige. Glitrende koringer og elegante stryker- og blåserarrangement – alt pakka inn i solid låtskriving.

Førstesingelen «Late ‘88» bør være invitasjon god nok:


Den svært sosialt engasjerte Ricky Ross kan opplyse at tittelen henspeiler på gata som går vestover fra sentrum av Glasgow, visstnok en opplevelse verd. Så veit du det.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.