Deacon Blue svever videre på skyer av fløyel

I kategorien «lekkert dandert pop/rock» stiller skottene i elitedivisjonen.


Etter at de sjokkdebuterte med «Raintown» i 1987, er dette bandets 11. studioalbum. De fulgte opp med det nesten like fantastisk fine «When the World Knows Your Name» i 1989. Superhit-singlene «Dignity» og «Real Gone Kid» - og kanskje spesielt «When Will You (Make My Telephone Ring)» - var bare glasur på ei bløtkake så søt at tenna løper i vann bare ved synet av titlene på disse pop-perlene.

Albumet skulle bli det siste med pianisten James Prime, som døde av kreft i juni i år. Hvis bandet skal ha en framtid, må han nødvendigvis erstattes – for Deacon Blue er et utprega pianodrevet band.

Lorraine MacIntosh er viktig det vokale lydbildet, men også det vokale styres av bandets definitive frontfigur og hovedkomponist, Ricky Ross.

«The Great Western Road» byr på alt det gjenkjennelige. Glitrende koringer og elegante stryker- og blåserarrangement – alt pakka inn i solid låtskriving.

Førstesingelen «Late ‘88» bør være invitasjon god nok:


Den svært sosialt engasjerte Ricky Ross kan opplyse at tittelen henspeiler på gata som går vestover fra sentrum av Glasgow, visstnok en opplevelse verd. Så veit du det.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.