Trisha Yearwood på egne, stolte bein

For første gang gir Trisha Yearwood ut et et album der hun hele veien er kreditert både som låtskriver og produsent. Hun kommer ypperlig ut av begge øvelsene.


Hun fylte 60 i fjor, og det begynner å bli lenge siden hun drukna oss i «How Do I Live». Trisha Yearwood nådde en foreløpig karrieretopp på 90-tallet, da hun sammen med Shania Twain utgjorde en spydspiss i den delen av country-markedet som søkte seg inn på popmusikkens enemerker.

Til fortvilelse for noen, til enorm begeistring for andre – og i dette valget var «andre» det desidert største partiet.

Hun er ei sterk dame, sin egen sjef i ett og alt. I ain’t nobody’s little lady but my own. I forrige tiår brukte hun mye tid som vertinne for eget matshow på tv - Trisha's Southern Kitchen. Men hun rakk et tribute-album med storband til Frank Sinatra, «Let’s Be Frank» (2018), og det mer reinspikka country-albumet «Every Girl» (2019).

«The Mirror» inneholder et par kjedelige låter jeg kaller «ompa-ompa-country»; hun har et tett samarbeid med Garth Brooks bak seg. Men jevnt over får vi servert en lykkelig blanding av søt pop og like søt country.

De to beste låtene kommer helt til slutt. Den inderlige kjærlighetshistoria til vår hardt prøvede planet, «Goodnight Cruel World», men kanskje først og fremst «When October Settles In». Her snakker vi en ballade som fortjener klassikerstatus.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.