Foto: Tom Sollihaug Foto: Tom Sollihaug Foto: Tom Sollihaug Foto: Tom Sollihaug Foto: Tom Sollihaug

Ghost-Note groovet stødig på Moldejazz

Funk-kollektivet Ghost-Note inntok Alexandraparken på Moldejazz med en selvsikkerhet som kledde dem godt. Med sjefen selv, Robert "Sput" Searight bak trommene, fikk publikum servert en kveld preget av rytmisk presisjon, lekent samspill og solid scene-tilstedeværelse.


Ghost Note / Moldejazz / 18.07.25


Vi fikk servert en tett miks av funk, afrobeat, hiphop og litt jazz – alt levert med en musikalsk letthet som bare kan komme av erfaring og dyktighet. Ghost-Note er mer enn bare et band; de er en rytmisk maskin som beveger seg sømløst mellom sjangere uten å miste driv eller identitet.

Kveldens vokalist, Mackenzie, har tidligere briljert i diverse Prince-hyllester, så det var nesten uunngåelig – og fullstendig velkomment – at de kastet seg ut i en frydefull versjon av "Baby, I'm a Star". Her fikk bandet virkelig vist frem sitt arsenal: lekne breaks, deilig improvisasjon og en groove som kunne fått selv den mest rytmeskeptiske moldejazzveteran til å nikke bekreftende med hoftene.

Ghost-Note vet å respektere funkens forfedre. Man kan nærmest høre et imaginært nikk fra James Brown i skyene, mens Tower of Power antakelig ville rukket opp hånda for å få autograf. Det hele ble levert med en selvsikkerhet som kun kommer når man både elsker og mestrer musikken man spiller.

Ghost-Note leverte altså en stødig, funky og smakfull konsert som satte en tydelig rytme inn i årets festivalprogram - og Moldejazz-publikummet responderte med taktfast applaus og dansende føtter.

Hele bandet dro videre på jam etter sin konsert. Det står det respekt av.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.