Foto: Tom Sollihaug Foto: Tom Sollihaug Foto: Tom Sollihaug Foto: Tom Sollihaug Foto: Tom Sollihaug

Ghost-Note groovet stødig på Moldejazz

Funk-kollektivet Ghost-Note inntok Alexandraparken på Moldejazz med en selvsikkerhet som kledde dem godt. Med sjefen selv, Robert "Sput" Searight bak trommene, fikk publikum servert en kveld preget av rytmisk presisjon, lekent samspill og solid scene-tilstedeværelse.


Ghost Note / Moldejazz / 18.07.25


Vi fikk servert en tett miks av funk, afrobeat, hiphop og litt jazz – alt levert med en musikalsk letthet som bare kan komme av erfaring og dyktighet. Ghost-Note er mer enn bare et band; de er en rytmisk maskin som beveger seg sømløst mellom sjangere uten å miste driv eller identitet.

Kveldens vokalist, Mackenzie, har tidligere briljert i diverse Prince-hyllester, så det var nesten uunngåelig – og fullstendig velkomment – at de kastet seg ut i en frydefull versjon av "Baby, I'm a Star". Her fikk bandet virkelig vist frem sitt arsenal: lekne breaks, deilig improvisasjon og en groove som kunne fått selv den mest rytmeskeptiske moldejazzveteran til å nikke bekreftende med hoftene.

Ghost-Note vet å respektere funkens forfedre. Man kan nærmest høre et imaginært nikk fra James Brown i skyene, mens Tower of Power antakelig ville rukket opp hånda for å få autograf. Det hele ble levert med en selvsikkerhet som kun kommer når man både elsker og mestrer musikken man spiller.

Ghost-Note leverte altså en stødig, funky og smakfull konsert som satte en tydelig rytme inn i årets festivalprogram - og Moldejazz-publikummet responderte med taktfast applaus og dansende føtter.

Hele bandet dro videre på jam etter sin konsert. Det står det respekt av.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.