Foto: Tom Sollihaug Foto: Tom Sollihaug Foto: Tom Sollihaug Foto: Tom Sollihaug

KNOWER tok Moldejazz til en annen galakse!

Funkens fremtid er nå - og den kommer med lysets hastighet.


Knower / Moldejazz / 19.07.25


Molde kokte på årets siste festivaldag da groove-tsunamien fra Los Angeles – alias KNOWER – slo inn over Teatret Vårt som en intergalaktisk funk-rakett. Publikum fikk ikke bare en konsert, men et sonisk rituale, et lydlig jordskjelv med jazznerver, cyberfunk og goth-akkorder som regnet ned i sommernatta.

Det var som om Louis Cole – nu-funkens messias i trommesett og skjelletbukse for anledningen – holdt nattpreken for en sal full av troende. Og vi tok imot ... Amen!

KNOWER er som en musikalsk villstyring med ADHD og diplomer i jazz. De fyrte løs med høyoktan, hypermoderne funk, komplett med utbrudd av gospel, glitchy synth-eksplosjoner og polyrytmiske trommesoloer som burde komme med advarsel. Det var kaos, men kirurgisk kaos. De vet nøyaktig hvor de skal slå deg i sjelen.

"I'm the President" og "Overtime" ble ultra-funky kampsanger hvor den supersøte vokalisten Genevieve Artadi vekslet mellom vokalakrobatikk, sassy teatralsk galskap og publikumskontakt av olympisk klasse. Hun var elektrisk – som om Prince, Björk og Bugs Bunny hadde fått barn.

Bak henne hamret Louis Cole løs med en presisjon som kunne operert på åpen hjerne. Samtidig la Sam Wilkes ned varme og harde basslinjer som dirret i brystkassa, Eldar Djangirov kastet glitrende og über-crazy synthstjernestøv over alt, og Thom Gill tok med gitaren sin til steder den ikke har vært før – og kanskje aldri kommer tilbake fra(!).

Det var som om hele Teatret Vårt ble løftet opp av lyd og kastet inn i en alternativ virkelighet, der jazz og funk går på date med science fiction. Og det funket på absolutt alle plan. Dette ble et nytt «var-du-der» øyeblikk for Molde - ja, kanskje i samme elitedivisjon som da Miles Davis var i Molde på 80-tallet.

Publikum – halvparten jazznerder, halvparten danseglade kaoskonsumenter – responderte som om de hadde ventet på dette hele livet. De jublet midt i soloene, danset som om gulvet brant, og mistet enhver anstendighet i møte med rytmene. Eufori med høy musikalsk IQ.

KNOWER tok ikke bare med seg en konsert til Molde. De tok med en ny måte å tenke festival på. Dette var sjangeroverskridelse med stil, en futuristisk funk-kur som gjorde festivalens jazzarv til en trampoline – og Gud som vi hoppet!

Gikk du glipp av det? Synd for deg. Men alt håp er ikke ute – det finnes kanskje et mobilopptak der ute, eller kanskje bandet lander i en by nær deg snart?

For oss som var der, vil fjorden aldri gro helt igjen etter det groovet. KNOWER beviste én ting: Funkens fremtid er nå – og den kommer i lysets hastighet, med uforskammet råskap, og med solide røtter i jazzen.

Tusen takk til Moldejazz for en super festival!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.