Foto: Hogne Bø Pettersen Foto: Hogne Bø Pettersen Foto: Hogne Bø Pettersen Foto: Hogne Bø Pettersen Foto: Hogne Bø Pettersen Foto: Hogne Bø Pettersen

Maxwell leverte kraft og sjel

En minneverdig kveld preget av sjelsterk musikk av klasse, til tross for et noe lunkent publikum. Maxwell og hans band leverte en konsert preget av teknisk finesse, musikalsk dyktighet og ekte dedikasjon.


Maxwell / Moldejazz / 18.07.25


Selve forestillingen var en opplevelse for de innvidde, med låter som suste ut med kraft og sjel, men publikum virket ikke helt å ha fått med seg hva som foregikk. Responsen var noe avventende, og det virket som om stemningen ikke helt nådde ut.

Likevel viste Maxwell at han fortsatt er en artist som leverer med både stort hjerte og profesjonalitet. Han strålte i sitt beste humør under den åpne sommerhimmelen, og sammen med bandet skapte han en atmosfære som var både avslappet og fokusert.

Noen av låtene, som «Welcome», «Sumthin' Sumthin'» og «For Lovers Only», stod ut som eksempler på Maxwells evne til å blende med en helt egen eleganse og følsomhet.

«Welcome» åpnet kvelden med myk, innbydende og sexy energi, mens «Sumthin' Sumthin'» viste Maxwell i sitt mest sjarmerende og funky blikk, med en beat som fikk det til å sitre i kroppen. «For Lovers Only» ble levert med en intensitet og erotisk spenning som virkelig viste Maxwells vokale bredde.

Maxwells kraftfulle, sjelfulle stemme blomstret altså under åpen himmel. Bandet fylte scenen med glimrende samspill og dynamikk, og det var tydelig at de var godt forberedt for å levere en rørende, fengende og uttrykksfull konsert - selv om noen av låtene altså ikke traff fullt ut hos publikum. De kjente rett og slett ikke til låtene.

Publikum virket flere ganger mer opptatt av den deilige sommerkvelden enn av musikken, noe som ga en slags kontrast til den intense opplevelsen på scenen. Mange satt i gresset med brede smil, men kanskje ventet de på de store øyeblikkene som ikke kom helt til sin fulle utblåsning? Likevel, under den vakre norske sommerhimmelen var Maxwell i sitt ess, og det var tydelig at han og bandet stortrivdes. De var helproffe!

Dette var en kveld som bekrefter at Maxwell fortsatt er en artist verdt å følge. En som overgår seg selv med sin sjel, innsats og musikalske magi. Og heldigvis for oss som var på Molde Jazz, fikk vi oppleve hans kunst live, mens Grammy-vinneren fortsatt er i full vigør. Og med det etterlengtede albumet "blackSUMMERs'NIGHT" på horisonten, er hans Europa-turné en varm påminnelse om hvilket stempel han har satt på soul-sjangeren.

Født som Gerald Maxwell Rivera, med en haitiansk mor og en puerto ricansk far, er Maxwell en artist med en fascinerende historie, sjel og en stemme som har forblitt ungdommelig og vital. En stemme som har eldet som god vin.

Stor kudos til Moldejazz som booket en så kvalitetssterk artist, som ikke nødvendigvis selger så mye billetter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.