Dave Stewart gjør Bob Dylan – hvorfor?

Dette må være den svakeste samling Dylan-låter jeg noen gang har hørt.


Dave Stewart er ekstraordinært flink til å komponere pop-låter. Du kjenner ham helt sikkert fra Eurythmics, duoen han dreiv sammen med Annie Lennox. Midt på ‘80-tallet pepra de hitlistene med sanger som «Sweet Dreams (Are Made of This)», «There Must Be an Angel», «Would I Lie to You” og “When Tomorrow Comes”.

Nå har Dave Stewart gått i studio med sin kassegitar i fanget. Oppdrag: Framfør 14 sanger skrevet av Bob Dylan så nakent du kan. Vokal og seks nylonstrenger.

Resultatet er dessverre begredelig. Svakt, av typen – hvordan er det mulig å få dette utgitt?

Stewart har helt sikkert et nært forhold til disse sangene; ellers ville han neppe gitt seg inn på dette prosjektet. Problemet er at det ikke høres sånn ut. Han synger fullstendig uten innlevelse, og spiller attpåtil slurvete gitar.

Versjonene er tvers igjennom uinspirert framført, og aller verst går det ut over «Make You Feel My Love». Dette er rett og slett uakseptabel radbrekking.

Den som fortsatt skulle være interessert, finner en hel drøss klassikere – «Lay, Lady, Lay», «Visions of Johanna», «Shelter From the Storm», «Knockin’ on Heaven’s Door”, «Simple Twist of Fate», «Forever Young», «I Want You» m.fl.

Med tanke på Dave Stewarts bragder i bransjen låter det kanskje smått utrolig, men det er helt sant: Ingen av disse versjonene kommer i nærheten av å tilkjennes et godkjent-stempel.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.