© 2025  D'Place Entertainment © 2025  D'Place Entertainment © 2025  D'Place Entertainment © 2025  D'Place Entertainment © 2025  D'Place Entertainment

Fan av Grateful Dead? Kom deg på kino!

”The Grateful Dead Movie” gir et unikt innblikk i de anarkistiske tilstandene som råda rundt konsertene med Grateful Dead – både på og utafor scenen.


The Grateful Dead Movie / Regi - Jerry Garcia, Leon Gast /


Grateful Dead ble et band i 1965/66, og holdt det gående i nesten 30 år. Bandets grunnlegger, vokalist og gitarist Jerry Garcia døde i 1995, bare 53 år gammel.

Grateful Dead var et utprega live-band, og gjorde tett innpå 2500 konserter. Konsertene kunne strekke seg over mange timer og fløyt tidvis ut i rein improvisatorisk jamming. Noen kalte det jazz, men så var ikke tilfelle. Bandet besto av høykompetente musikere, men jazz var aldri en form de beherska (om de noen gang prøvde).

De tok av som et bluesorientert band, og endte opp som … psykedelia. Alt var lov på scenen, liksom alt det industrielle rundt bandet var lovløst. Mens resten av bransjen bekjempa ulovlige konsertopptak på det mest bestemte, opptak som seinere ble utgitt som såkalte bootlegs, oppfordra Grateful Dead publikum direkte til å gjøre sine private opptak.

Mange slike opptak kan i dag lastes ned legalt fra nettstedet Archive.org.

Jeg så dem i San Francisco seint på 80-tallet. En minnerik opplevelse, indeed – ikke minst møtet med hundrevis av «deadheads»; fans som fulgte bandet rundt om i hele USA. «Blomsterbarn», ofte fra den øvre middelklasse, som aldri ble ferdig med The summer of Love. Vi snakker sektlignende tilstander.

Mesteparten av opptakene som ble til «The Grateful Dead Movie” stammer fra en konsert i Winterland Ballroom i San Francisco, 1974. Filmen ble første gang vist i 1977, men er nå brusha opp etter alle kunstens regler. Hvorfor den settes opp påny i dag? Bandets 60 års jubileum.

«Wake up to find out that you are the eyes of the world”, mener bandet, og publicum kunne ikke vært mer enig: “If the dead would die, I had a reason to cry.” LSD hadde sin glansperiode som rocke-dop da Grateful Dead svingte taktstokken – om enn ikke akkurat i 4/4.

To konserter med Grateful Dead var aldri like, og denne konserten i San Francisco er derfor også one of a kind. Musikken er mangfoldig, for å si det forsiktig. Tidvis veldig bra, andre ganger ulidelig kjedelig. Men hva henter de fram som ekstranummer? Chuck Berrys tregreps-klassiker «Johnny B. Goode!»

Filmen er for fans and for fans only. Som sådan er den imidlertid et must. Filmen vises på ODEON IMAX Storo i Oslo torsdag 14. og lørdag 16. august. Torsdag starter med quiz leda av Thomas Feldberg klokka 18.30. Filmstart klokka 20.00.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.