Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette

Heftig slapbass-leksjon med Lee Rocker

Publikum rocket ivrig med da Stray Cat Lee Rocker og hans kvartett, med guts og sjel, leverte en real leksjon i rockabilly og nært beslektede genre. Mange hadde kledd seg opp for anledningen, hentet frem finsko og brylkrem. Vi fikk de gamle slagerne fra hans mest kjente band fremført med solid håndverk og evner. Vi fikk også bevis for at han har et større musikalsk register og utmerkede musikere. Det var nesten så de rocket sokkene av folk og fikk blåst vind i pompadorene.


Lee Rocker / Goldie / 08.07.25


Vi starter rett på sak med hiten "Runaway Boys" som følges av "Built for Speed". Her skal det ikke være noe tvil om at de oppmøtte skal få hva vi har kommet for, de gamle gode Stray Cats-låtene og innovativ, upright bass. Når så selveste "Stray Cat Strut" kommer som tredjelåt med honky-tonk piano og Rockers blues stemmefrasering helt i The Blues Brothers-ånd er vi helt i himmelen. Det kan vel ikke bli bedre enn dette?

Så inviterer han oss med tilbake til 1956 og røttene. Trommeslageren går en snartur på bakrommet, og pianisten finner i stedet en akustisk gitar. Vi får en medley bestående av Elvis Presleys "That's Allright (Mama)", Bill Monroes "Blue Moon of Kentucky" og Roy Acuff & The Smoky Mountain Boys sin "Night Train to Memphis". Ingen tvil om at Kongen står sterkt ute blant publikum. Elvis er det alltid plass til blant rockabilly-folket.

Mot slutten er trommisen tilbake ned stødige slag. Drivende som et taktfast lokomotiv fra og med "Blue Moon of Kentucky". De livsbejaende hallelulja-ropene smitter av og sprer seg blant publikum.

Neste låt, "Your True Love", dedikeres Carl Perkins.

Snart 64-årige Leon Drucker, bedre kjent under artistnavnet Lee Rocker, utgjorde sammen med Slim Jim Phantom og Brian Setzer det populære rockabilly bandet Stray Cats. Stray Cats gjenoppstår fra tid til annen (forrige reunion-turné var i 2018-2019). Det vi får på Goldie er en fest av en leksjon i dette bandets låter og musikalske røtter. Vi får hyllest- og coverlåter av Carl Perkins og The Band ("Ophelia") og noe nyere solo-materiale. Forskjellen er at han selv er bandleder og frontfigur denne gangen og synes å trives godt med det - uten å levne de andre i skyggen.

Lee har en skikkelig sveis og bytter stilfullt antrekk lag for lag underveis. Han bytter mellom akustisk og elektrisk gitar. Likevel er det på kontrabassen han briljerer. Dobbelt-bassingen er helt unik, men bass-låtene er ikke alltid de mest spennende. Inderligheten og kjærligheten er tydelig tilstede når han erklærer kjærlighet til kona Deborah gjennom 36 år med den selvskrevne gitarlåta "Last Offline Lovers" - til tross for at låten er mer forglemmelig for oss andre.

Med seg har han Buzz Campbell fra Hot Rod Lincoln og Sha Na Na på Gretsch gitar, Larry Mitchell på trommer og Phil Parlapiano på elektrisk piano og akustisk gitar. Dessuten synger alle de tre strenge-instrumentalistene.

Det er en fryd å høre på hver enkelt som behersker sine instrumenter og vokal til fingerspissene. De eminente vispene og trommefyllet til Mitchell, det uanstrengte boogie woogie-pianoet og den finslepne gitarekvilibrismen. Musikerne er imøtekommende og oppviser spilleglede. Ikke alt er ren rockabilly. Her er også soul og rock. Vokalen til far selv er imponerende sterk enten han crooner eller scatter.

Det er en fin inkluderende og jovial stemning ute i lokalet fra start til slutt. Mange er trofaste entusiaster fra miljøet, men også nykommere tas imot med varme.

Den gode atmosfæren fikk også oppvarmerne The Rockabilly Revels kjenne på med sitt potpurri av rockabillyens mest kjente låter og mer.

Folk synger med og danser med hele kroppen når kvelden avrundes med låter som "Rumble in Brighton" og "Rock This Town" og begjæret etter mer er lett hørbart i lokalet. Førstnevnte er et absolutt høydepunkt sammen med "Stray Cat Strut". Som det svinger av den låten! Vi kan simpelthen ikke stå stille. Lee er raskt tilbake og lurer på om vi vil ha boogie før de gyver løs på "Rockabilly Boogie".

En vibrerende aften med fottapping, dans og musikkglede er ved veis ende. Det vil si Steinar Kallander a.k.a Dj Razorback overtar med sine platespillere.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.