Småpen pop/soul fra Therese Ulvan

Therese Ulvan kunne ha godt av en time eller to i tenkeboksen – og kanskje se seg drøyt ti år tilbake i tid?


Du behøver ikke være så veldig lei deg hvis du ikke har hørt om Therese Ulvan – hvis du ikke bor i Trøndelag, da. Artisten fra Hitra er en størrelse i hjemfylket.

Det er ingen ting å si på den teoretiske bakgrunnen. Ulvan har en bachelor i jazz fra Leeds College of Music, og har studert ved Paul McCartneys Liverpool Institute for Performing Arts og ved Musician Institute i Los Angeles.

Da hun gikk i studio for å spille inn «Love True» (2014), hadde hun med seg ingen ringere enn Vinnie Colaiuta på trommer – en kar du kjenner fra banda til Frank Zappa, Chick Corea, Herbie Hancock, Sting, Jeff Beck, Megadeth (!) og Nik Kershaw.

Den gang snuste hun på fusion. I dag framfører hun sanger med et snev av soul (sax og trompet), men mest pop. Låtene har hun for det meste skrevet sammen med den svenske gitaristen Paulo Mendonca, som også er ansvarlig for produksjonen.

Therese Ulvan skriver tekster som gjenspeiler at livet ikke alltid har vært like enkelt, men hun har en optimistisk tone. Musikken? Er bare sånn passelig interessant. Hun synger for så vidt fint nok. Men låtene er sånn midt på treet, aldri ekstraordinært fine - selv om «Extraordinary» er grei nok.

I de beste låtene – «Walking on Ice» og «I Am the Storm” – lukter det Dance With A Stranger, men produksjonen er alt for tam til å tåle den sammenligninga.

Therese Ulvan (45) var mye bedre da hun sang på norsk! «Hemmelig begeistra» fra 2013 har all den sjarmen årets album dessverre mangler.

Her har du Therese Ulvan på Nidaros Blues. Tittelkuttet "Tiger" kommer helt til slutt:


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.