Tumultr - et spennende første kapittel

Debutalbumet "Do You See What I See" fra bandet Tumultr treffer blink. Dette er ikke bakgrunnsmusikk, men musikk som krever og fortjener oppmerksomhet. Albumet er en reise gjennom rytmer, stemninger og sjangermøter, uten å miste retning.


Bandet – Thomas Gallatin (trommer), Martin Morland (bass), Jonas Kilmork Vemøy (trompet) og Markus Lillehaug Johnsen (gitar) – har røtter i world jazz, men lar musikken vokse i alle retninger. Her smelter nemlig nordisk melankoli og kunstpop sammen til et uttrykk som føles organisk og uforutsigbart. De spiller tett, som én levende organisme, med både nerve og kontroll.

På låta "Kimyou" viser bandet både mot og lekelyst – den åpner med en intrikat rytme som pirrer nysgjerrigheten, før den slutter i en lang, fryktløs gitarsolo som presser grensene. Med "Gone" senkes tempoet og tar oss inn i en stille ensomhet – særlig under bass-soloen, som er like enkel som den er gripende.

"Kazahana" blåser energien tilbake i rommet, med trompeten i front, og når bandet senere tar en liten avstikker inn i det eksperimentelle, føles det både modig og helt naturlig. Som å ta en snarvei gjennom en bakgård og oppdage en kul liten klubb. Med "Ossu" gis trommeslageren frie tøyler, og låta tar helt av mot slutten på en måte som både overrasker og engasjerer.

"Awaken" gir oss en nødvendig rolig landing, før "Throughout" runder av albumet med ettertanke – som en stille hale som lar deg fordøye det du nettopp har hørt.

"Do You See What I See" er en sterk debut og en tydelig visjonserklæring. Tumultr forener det utforskende med det nære, og står igjen som et band med noe ekte å si – og evnen til å si det med lyd.

***

NB! Det er ikke vanlig med "vedheng" til anmeldelser, men vi gjør et unntak. Tumultr sier de spiller "world jazz", og vi tillot oss et spørsmål til bandet:

Hei!
Hører på albumet deres, og har et spørsmål:

Hva er world jazz?
Jeg spør, fordi det er veldig lenge siden vi slutta å benytte begrepet "world music". Fordi det strengt tatt er tomt for innhold; jeg vil tippe amerikanerne mener hardingfele-musikken er world music! Hva slags musikk spiller Jan Garbarek? Er Eivind Aarset og Mathias Eick "world"? Valkyrien All Stars?

Hilsen nysgjerrigper

Og jammen fikk vi ikke svar:

Hei, Arild!
Så fint å høre at du hører på plata! Kategorisering av musikk er vanskelig, spesielt når musikken blir sjangeroverskridende. Og som du påpeker er jo mange sjangre vanskelig å definere. Det gjelder for eksempel verdensmusikk. Og det gjelder også i aller høyeste grad jazzen.

Vi synes at begrepet world jazz passer vår musikk godt fordi det dekker de mange ulike inspirasjonskildene fra forskjellige sjangre og stilarter som vi har tatt med oss inn i Tumultr, samtidig som det åpner opp og skaper nettopp nysgjerrighet:)

Gleder oss til å lese omtalen.

Alt godt,
Tumultr

Vi takker for hyggelig og oppklarende kommunikasjon, og ønsker Tumultr lykke til på ferden - forhåpentligvis også ut i den store verden.
-Red



Del på Facebook | Del på Bluesky

Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.