André 3000 på musikalsk villspor
For to år siden spilte han trefløyten på en middelmådig måte, og i år klunker han surt på pianoet. Det er virkelig på høy tide for André 3000 å vende tilbake til hiphopen!
Det er vanskelig å vite helt hvor man skal begynne med utgivelsen «7 Piano Sketches». Det høres ut som et ambisiøst, men dypt forvirret forsøk på å lage noe fritt, søkende og kanskje spirituelt – men resultatet fremstår mest som en musikalsk blindvei. Som om André 3000 har satt seg ved pianoet uten plan, retning eller egentlig hensikt, og bare latt fingrene vandre i håp om at noe meningsfullt skulle oppstå.
I stedet får vi altså et lydlandskap som virker mer tilfeldig enn intuitivt, mer kaotisk enn kreativt. Pianoet klimprer som om det leter etter en melodi som aldri kommer, og det er påtrengende, men uten retning – som om han prøver å kommunisere noe, men absolutt alt mangler. Det gjør litt vondt å høre på.
Det hele minner om et slags musikalsk teaterstykke uten manus. En performance mer enn en komposisjon. Det kan selvsagt være bevisst – kanskje dette er ment som en meditasjon over uro, rastløshet, eller åndelig forvirring. Men om dét er tilfellet, lykkes han ekstremt dårlig i å formidle dette til lytteren.
Dette er utrolig frustrerende, fordi André 3000 er en av vår tids mest kreative og uforutsigbare artister. Nettopp derfor er det også så skuffende at dette prosjektet føles så tomt. Ikke som en stille ettertanke, men som et ekko av noe som aldri ble tenkt ferdig.
Mest av alt føles dette som et verk som får oppmerksomhet primært fordi avsenderen er kjent. Hadde dette vært laget av en ukjent artist, er det høyst tvilsomt om noen ville brukt tid på det.
Konklusjonen blir derfor ganske enkel: Dette er ikke et album av særlig musikalsk verdi – verken som lytteopplevelse, stemningsskapende verk eller kunstnerisk utsagn. Det etterlater mest forvirring, og en følelse av at det som kunne vært vakkert og nyskapende, endte som en musikalsk villfarelse.
Del på Facebook | Del på Bluesky