Kari Svendsen behersker studio til fulle
Dette albumet kan oppfattes som en hyllest til Lillebjørn Nilsen, til Tigerstaden, til den spesielt utfordrende visesangen som sjanger. Kari Svendsen er dronning av alt dette.
Hun forhaster seg ikke, i hvert fall ikke som studio-artist. Før dette, har Kari Svendsen faktisk ikke mer enn to solo-album på samvittigheten. «Solskinn og sang» fra 1982, «Kari går til filmen» fra 1991.
Mange vil nok mene at hun sitter fast i 70-tallet – ja, til og med et par tiår før det også. Fra den gang de mest populære sangene ble halt «schläger» - og dem var det mange av. «Hva var vel livet uten deg?», «Herre med bart», «Akerselva», «Bare døtt på», «Frøken Johansen og jeg». Noen av disse blinkskuddene fra revyscenen er inkludert her, men hva hadde vel et album med Kari Svendsen vært uten «Marsjkonkurransen»?
Hun er sikkert lei av å bli kalt «Glad’-jenta» og «Banjo-Kari», men det er lett å ty til denne typen karakteristikker når du ser henne i levende live. For Kari er i sannhet både glad og «banjo»!
Får hun dette ut på plate, i 2024? Så definitivt, men hun finner også plass til det melankolske og tekster som på ingen måte er hurra-meg-rundt. Hennes utgave av Jon Arne Corells «På gjensyn», til tekst av Rudolf Nilsen (1901-29), er rørende vakker.
Alle sangene er mer enn vanlig elegant arrangert. Men jeg veit dessverre ikke hvem som skal tilskrives godlyden, heller ikke hvem det er som spiller. Førsteklasses strykere, treblåsere, en trekkspiller og sikkert mange flere har vært i studio. Men skal man tro opplysningene på strømmetjenestene, har ingen av dem vært til stede.
Et stadig tilbakevendende tema, dette. Manglende kreditering. Nylig har Eva Weel Skram og Hellbillies fått det til, og det er mystisk at C+C Records og Christer Falck - av alle! - ikke får orden på dette.
Alle sangene her er fine, og Kari Svendsen synger virkelig bra. Slik låtene er dandert, er dette virkelig avansert visesang.
Det hele avsluttes med en ni minutter lang versjon av Lillebjørn Nilsens «God natt Oslo». Introen er lyden av kirkeklokker, mens en fiolin spiller «Sakte dansen trå». Så tar Kari Svendsen over, til et pianodrevet komp. Og det er ingen tvil om hvilken kant av byen vokalisten kommer fra. God natt, kjære Ossssccchlo.
Lillebjørn gjester, noe av det siste han skal ha gjort før han døde. Og penere kan det faktisk ikke bli.
Del på Facebook | Del på Bluesky