Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Tons of Rock: Mr. Bungle - ikke et band for nybegynnere

«Jeg eeeeeelsker Mike Patton og alt han gjør, selv om han hadde verdens dummeste frisyre!!!»


Mr. Bungle / Tons of Rock, Ekebergsletta / 27.06.24


Kritikken fra treforskeren er nådeløs, dog mistenker jeg at det var gjengs oppfatning da Mr. Bungle dro i gang. Bortsett fra det fåtallet som hadde foretrukket Faith No More, da. «Mr. Bungle er den schizofrene, psykotiske tvillingen til Faith No More, du må jo bare digge det, da!» - det er kanskje den beste beskrivelsen jeg har hørt om dem?

«Selv på en dårlig dag spiller de fletta av alle andre band» - naboen prøvde å overtale kompisen. At flettene hadde havnet på hodet til Patton, sa hun ingenting om, men kompisen ble nå stående.

Mr. Bungle er ikke et band for nybegynnere eller folk med sarte disposisjoner, som det het så pent i gamle dager. Mr. Bungle er beinhardt og råtøft og hopper mellom genre, helst fire-fem-ti i samme låt. De provoserer. De er en opplevelse. Og jeg er så lykkelig at jeg endelig har fått oppleve dem live!

Den opprinnelige trioen Patton (vokal/keyboard/samples), Trey Spruance (gitar/keyboard) og Trevor Dunn (bass) fikk med seg trommis Dave Lombardo og gitarist Scott Ian da de gjenoppsto i 2019. Vi var nok mange som begynte å glede oss allerede i november, da nyheten kom. Man vet aldri helt hva man får med dem, noe som gjør det hele ekstra spennende.

At vi da fikk en ekstraoordinær oppvisning i Pattons stemmeprakt, gjorde konserten uforglemmelig. Dette var ren og skjær nytelse. Avant garde av en helt annen dimensjon. Sjekk låtlista, det gikk rett fra Slayer til Spandau Ballet og det funka. Alt funker med Mr Bungle.

«All by myself and you can go f*ck yourself»

Låtliste: Satan Never Sleeps (Timi Yuro cover) // Anarchy Up Your Anus // Bungle Grind // I'm Not in Love (10cc cover) // Eracist // Spreading the Thighs of Death // I Don't Need Society (D.R.I. cover) // Hypocrites / Habla español o muere (Changes to «speak Norwegian or die») // Methematics // Hell Awaits (Slayer cover) // True (Spandau Ballet cover) // You Lose (7Seconds cover) (With «true» reprise) // Raping Your Mind // Hopelessly Devoted to You (John Farrar cover) // My Ass Is on Fire (With lipps inc’s «funky town» and «pepto bismol» tag) // Territory (Sepultura cover) // All by Myself (Eric Carmen cover)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.