Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Tons of Rock: Mr. Bungle - ikke et band for nybegynnere

«Jeg eeeeeelsker Mike Patton og alt han gjør, selv om han hadde verdens dummeste frisyre!!!»


Mr. Bungle / Tons of Rock, Ekebergsletta / 27.06.24


Kritikken fra treforskeren er nådeløs, dog mistenker jeg at det var gjengs oppfatning da Mr. Bungle dro i gang. Bortsett fra det fåtallet som hadde foretrukket Faith No More, da. «Mr. Bungle er den schizofrene, psykotiske tvillingen til Faith No More, du må jo bare digge det, da!» - det er kanskje den beste beskrivelsen jeg har hørt om dem?

«Selv på en dårlig dag spiller de fletta av alle andre band» - naboen prøvde å overtale kompisen. At flettene hadde havnet på hodet til Patton, sa hun ingenting om, men kompisen ble nå stående.

Mr. Bungle er ikke et band for nybegynnere eller folk med sarte disposisjoner, som det het så pent i gamle dager. Mr. Bungle er beinhardt og råtøft og hopper mellom genre, helst fire-fem-ti i samme låt. De provoserer. De er en opplevelse. Og jeg er så lykkelig at jeg endelig har fått oppleve dem live!

Den opprinnelige trioen Patton (vokal/keyboard/samples), Trey Spruance (gitar/keyboard) og Trevor Dunn (bass) fikk med seg trommis Dave Lombardo og gitarist Scott Ian da de gjenoppsto i 2019. Vi var nok mange som begynte å glede oss allerede i november, da nyheten kom. Man vet aldri helt hva man får med dem, noe som gjør det hele ekstra spennende.

At vi da fikk en ekstraoordinær oppvisning i Pattons stemmeprakt, gjorde konserten uforglemmelig. Dette var ren og skjær nytelse. Avant garde av en helt annen dimensjon. Sjekk låtlista, det gikk rett fra Slayer til Spandau Ballet og det funka. Alt funker med Mr Bungle.

«All by myself and you can go f*ck yourself»

Låtliste: Satan Never Sleeps (Timi Yuro cover) // Anarchy Up Your Anus // Bungle Grind // I'm Not in Love (10cc cover) // Eracist // Spreading the Thighs of Death // I Don't Need Society (D.R.I. cover) // Hypocrites / Habla español o muere (Changes to «speak Norwegian or die») // Methematics // Hell Awaits (Slayer cover) // True (Spandau Ballet cover) // You Lose (7Seconds cover) (With «true» reprise) // Raping Your Mind // Hopelessly Devoted to You (John Farrar cover) // My Ass Is on Fire (With lipps inc’s «funky town» and «pepto bismol» tag) // Territory (Sepultura cover) // All by Myself (Eric Carmen cover)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.