Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Tons of Rock: Mr. Bungle - ikke et band for nybegynnere

«Jeg eeeeeelsker Mike Patton og alt han gjør, selv om han hadde verdens dummeste frisyre!!!»


Mr. Bungle / Tons of Rock, Ekebergsletta / 27.06.24


Kritikken fra treforskeren er nådeløs, dog mistenker jeg at det var gjengs oppfatning da Mr. Bungle dro i gang. Bortsett fra det fåtallet som hadde foretrukket Faith No More, da. «Mr. Bungle er den schizofrene, psykotiske tvillingen til Faith No More, du må jo bare digge det, da!» - det er kanskje den beste beskrivelsen jeg har hørt om dem?

«Selv på en dårlig dag spiller de fletta av alle andre band» - naboen prøvde å overtale kompisen. At flettene hadde havnet på hodet til Patton, sa hun ingenting om, men kompisen ble nå stående.

Mr. Bungle er ikke et band for nybegynnere eller folk med sarte disposisjoner, som det het så pent i gamle dager. Mr. Bungle er beinhardt og råtøft og hopper mellom genre, helst fire-fem-ti i samme låt. De provoserer. De er en opplevelse. Og jeg er så lykkelig at jeg endelig har fått oppleve dem live!

Den opprinnelige trioen Patton (vokal/keyboard/samples), Trey Spruance (gitar/keyboard) og Trevor Dunn (bass) fikk med seg trommis Dave Lombardo og gitarist Scott Ian da de gjenoppsto i 2019. Vi var nok mange som begynte å glede oss allerede i november, da nyheten kom. Man vet aldri helt hva man får med dem, noe som gjør det hele ekstra spennende.

At vi da fikk en ekstraoordinær oppvisning i Pattons stemmeprakt, gjorde konserten uforglemmelig. Dette var ren og skjær nytelse. Avant garde av en helt annen dimensjon. Sjekk låtlista, det gikk rett fra Slayer til Spandau Ballet og det funka. Alt funker med Mr Bungle.

«All by myself and you can go f*ck yourself»

Låtliste: Satan Never Sleeps (Timi Yuro cover) // Anarchy Up Your Anus // Bungle Grind // I'm Not in Love (10cc cover) // Eracist // Spreading the Thighs of Death // I Don't Need Society (D.R.I. cover) // Hypocrites / Habla español o muere (Changes to «speak Norwegian or die») // Methematics // Hell Awaits (Slayer cover) // True (Spandau Ballet cover) // You Lose (7Seconds cover) (With «true» reprise) // Raping Your Mind // Hopelessly Devoted to You (John Farrar cover) // My Ass Is on Fire (With lipps inc’s «funky town» and «pepto bismol» tag) // Territory (Sepultura cover) // All by Myself (Eric Carmen cover)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.