Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Tons of Rock: Mr. Bungle - ikke et band for nybegynnere

«Jeg eeeeeelsker Mike Patton og alt han gjør, selv om han hadde verdens dummeste frisyre!!!»


Mr. Bungle / Tons of Rock, Ekebergsletta / 27.06.24


Kritikken fra treforskeren er nådeløs, dog mistenker jeg at det var gjengs oppfatning da Mr. Bungle dro i gang. Bortsett fra det fåtallet som hadde foretrukket Faith No More, da. «Mr. Bungle er den schizofrene, psykotiske tvillingen til Faith No More, du må jo bare digge det, da!» - det er kanskje den beste beskrivelsen jeg har hørt om dem?

«Selv på en dårlig dag spiller de fletta av alle andre band» - naboen prøvde å overtale kompisen. At flettene hadde havnet på hodet til Patton, sa hun ingenting om, men kompisen ble nå stående.

Mr. Bungle er ikke et band for nybegynnere eller folk med sarte disposisjoner, som det het så pent i gamle dager. Mr. Bungle er beinhardt og råtøft og hopper mellom genre, helst fire-fem-ti i samme låt. De provoserer. De er en opplevelse. Og jeg er så lykkelig at jeg endelig har fått oppleve dem live!

Den opprinnelige trioen Patton (vokal/keyboard/samples), Trey Spruance (gitar/keyboard) og Trevor Dunn (bass) fikk med seg trommis Dave Lombardo og gitarist Scott Ian da de gjenoppsto i 2019. Vi var nok mange som begynte å glede oss allerede i november, da nyheten kom. Man vet aldri helt hva man får med dem, noe som gjør det hele ekstra spennende.

At vi da fikk en ekstraoordinær oppvisning i Pattons stemmeprakt, gjorde konserten uforglemmelig. Dette var ren og skjær nytelse. Avant garde av en helt annen dimensjon. Sjekk låtlista, det gikk rett fra Slayer til Spandau Ballet og det funka. Alt funker med Mr Bungle.

«All by myself and you can go f*ck yourself»

Låtliste: Satan Never Sleeps (Timi Yuro cover) // Anarchy Up Your Anus // Bungle Grind // I'm Not in Love (10cc cover) // Eracist // Spreading the Thighs of Death // I Don't Need Society (D.R.I. cover) // Hypocrites / Habla español o muere (Changes to «speak Norwegian or die») // Methematics // Hell Awaits (Slayer cover) // True (Spandau Ballet cover) // You Lose (7Seconds cover) (With «true» reprise) // Raping Your Mind // Hopelessly Devoted to You (John Farrar cover) // My Ass Is on Fire (With lipps inc’s «funky town» and «pepto bismol» tag) // Territory (Sepultura cover) // All by Myself (Eric Carmen cover)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.