Feminisme according to SKAAR

Fra Mad Woman til Mad Women. Ingen av deltakerne synes å være veldig gale, vil nå jeg si. Bare sjukt gode.


Vi var vilt begeistra for debuten, og med disse ny-innspillingene må Mad Woman/Mad Women sies å være fullført. Og det med stil.

«Mad Women» består av spesielt utplukka låter fra «Mad Woman». På gjestelista står Ane Brun, Fay Wildhagen, Moyka, Kjerstin Ljungström, Hillari og Emilie Nicolas. Hilde Skaar er nok ikke vant til å få nei når hun spør om en tjeneste, hvilket ikke er vanskelig å forstå.

Først ut av gjestene er Ane Brun i «What Are You Scared Of?». Brun har pussa opp et vers opphavskvinnen ikke fant plass til i originalen, og låter som bare Ane Brun kan låte. Ekstremt sårbart. Tonefølge – bare akustisk gitar.

Moyka gjester i «DNA», kanskje EPens kuleste låt. Elektronika. Keyboard-arbeidet (Askjell Solstrand, Eivind Helgerød, Øystein Ådland) er spesielt korrekt.

I «Come Back To Life» gjøres det plass til ikke mindre enn åtte vokalister ved siden av Fay Wildhagen og Hilde Skaar. Det låter aldri overlessa, bare fint.

Hils på Hillary i «Follow Your Heart». Hva skal vi kalle det – R&B? Dette kunne Beyoncé vært stolt av å gi ut – men veldig langt unna country!

«Obscene» - inn med Kerstin Ljungström, sammen med blant andre allestedsnærværende Erland Dahlen (perkusjon). «Stor» pop-sound, masse synther og programmeringsarbeid.

«Mad Woman» i ny versjon har vært å høre noen uker som singelkutt. Ikke ulikt originalen, men Emilie Nicolas – har hun noen gang gjort noe feil? – setter selvfølgelig en spiss på det hele.

Hele prosjektet minner om en ny generasjon som følger i Unni Wilhelmsens fotspor. Ekstremt tiltrekkende feminisme.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bra fra SKAAR – men det løsner ikke helt

(02.01.24) Betegnelsen brukes ikke så mye for tida. Men dette er vel elektronica?


Skaar er halvveis i sin album-debut

(25.03.23) Lovende for tre år siden. Fortsatt like lovende.


Meget lovende takter fra Skaar

(14.09.20) Det fins tilsynelatende ingen grenser for oppblomstringa blant unge kvinner i norsk pop-bransje. Her kommer en 22 år gammel sjukepleier fra Stord.


Bildeserie: Skaar

(28.02.20) Svært spennede å se denne lovende artisten live på storstua Rockefeller, en scene hun behersket med største selvfølgelighet. Godt backet av dyktige musikere leveres drømmende indiepop ispedd lekende riff. Halvfull sal, men de som var tilstede var svært fornøyd.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.