Feminisme according to SKAAR

Fra Mad Woman til Mad Women. Ingen av deltakerne synes å være veldig gale, vil nå jeg si. Bare sjukt gode.


Vi var vilt begeistra for debuten, og med disse ny-innspillingene må Mad Woman/Mad Women sies å være fullført. Og det med stil.

«Mad Women» består av spesielt utplukka låter fra «Mad Woman». På gjestelista står Ane Brun, Fay Wildhagen, Moyka, Kjerstin Ljungström, Hillari og Emilie Nicolas. Hilde Skaar er nok ikke vant til å få nei når hun spør om en tjeneste, hvilket ikke er vanskelig å forstå.

Først ut av gjestene er Ane Brun i «What Are You Scared Of?». Brun har pussa opp et vers opphavskvinnen ikke fant plass til i originalen, og låter som bare Ane Brun kan låte. Ekstremt sårbart. Tonefølge – bare akustisk gitar.

Moyka gjester i «DNA», kanskje EPens kuleste låt. Elektronika. Keyboard-arbeidet (Askjell Solstrand, Eivind Helgerød, Øystein Ådland) er spesielt korrekt.

I «Come Back To Life» gjøres det plass til ikke mindre enn åtte vokalister ved siden av Fay Wildhagen og Hilde Skaar. Det låter aldri overlessa, bare fint.

Hils på Hillary i «Follow Your Heart». Hva skal vi kalle det – R&B? Dette kunne Beyoncé vært stolt av å gi ut – men veldig langt unna country!

«Obscene» - inn med Kerstin Ljungström, sammen med blant andre allestedsnærværende Erland Dahlen (perkusjon). «Stor» pop-sound, masse synther og programmeringsarbeid.

«Mad Woman» i ny versjon har vært å høre noen uker som singelkutt. Ikke ulikt originalen, men Emilie Nicolas – har hun noen gang gjort noe feil? – setter selvfølgelig en spiss på det hele.

Hele prosjektet minner om en ny generasjon som følger i Unni Wilhelmsens fotspor. Ekstremt tiltrekkende feminisme.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bra fra SKAAR – men det løsner ikke helt

(02.01.24) Betegnelsen brukes ikke så mye for tida. Men dette er vel elektronica?


Skaar er halvveis i sin album-debut

(25.03.23) Lovende for tre år siden. Fortsatt like lovende.


Meget lovende takter fra Skaar

(14.09.20) Det fins tilsynelatende ingen grenser for oppblomstringa blant unge kvinner i norsk pop-bransje. Her kommer en 22 år gammel sjukepleier fra Stord.


Bildeserie: Skaar

(28.02.20) Svært spennede å se denne lovende artisten live på storstua Rockefeller, en scene hun behersket med største selvfølgelighet. Godt backet av dyktige musikere leveres drømmende indiepop ispedd lekende riff. Halvfull sal, men de som var tilstede var svært fornøyd.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.