Et trefoldig hurra – for The Last Hurrah!!

HP Gundersens The Last Hurrah!! leverer klassisk pop/rock henta fra øverste hylle.


Det sies at sangene til Traveling Wilburys ble til ved at herrene Roy Orbison, Bob Dylan, Tom Petty, Jeff Lynne og George Harrison satt med hver sin gitar rundt Harrisons stuebord. De skal ha levert hver sin tekstlinje, og hver sin akkordprogresjon. Den historia er det faktisk mulig å tro på.

Hans Petter Gundersen – HP blant venner – kunne gjerne vært tilbudt en plass rundt det samme bordet. Låtskriving handler nemlig ofte om håndverk – og i dette faget har HP for lengst avlagt mesterbrevet.

Han har vært sentral i Bergens musikkliv i en mannsalder og vel så det, ofte i samarbeid med mixeren og altmuligmannen Stein Inge Brækhus. Så er også tilfelle i The Last Hurrah!!. Sammen utgjør de en magisk flink duo.

Denne gangen har de gjort god plass til vokalisten Maria Due, og kan by på gjesteopptredener av størrelser som Tim Scott McConnell (Ledfoot) og Kjartan Kristiansen (DumDum Boys). «Internet Troll» med Ledfoot er en liten genistrek.

Ligner «L’albatros» på «Stairway To Heaven»? Ja, men for de flinkeste innen popmusikkens håndverksvirksomhet er det nærmest en forutsetning at man kan dette med å stjele.

Vaudeville? Tittelkuttet er en helinstrumental affære. Nydelig, med barokk-instrumentering og Beach Boys-koring.


«Modern Nostalgia» er et gjennomført stilig album - framført av voksne musikere, og ment for et voksent publikum.

Del på Facebook | Del på Bluesky

3 x 3 hurra for The Last Hurrah!!

(14.10.18) Platebransjen har samla seg om fredag som utgivelsesdag. Da passer det vel å oppsummere en søndag formiddag?


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.