Et trefoldig hurra – for The Last Hurrah!!

HP Gundersens The Last Hurrah!! leverer klassisk pop/rock henta fra øverste hylle.


Det sies at sangene til Traveling Wilburys ble til ved at herrene Roy Orbison, Bob Dylan, Tom Petty, Jeff Lynne og George Harrison satt med hver sin gitar rundt Harrisons stuebord. De skal ha levert hver sin tekstlinje, og hver sin akkordprogresjon. Den historia er det faktisk mulig å tro på.

Hans Petter Gundersen – HP blant venner – kunne gjerne vært tilbudt en plass rundt det samme bordet. Låtskriving handler nemlig ofte om håndverk – og i dette faget har HP for lengst avlagt mesterbrevet.

Han har vært sentral i Bergens musikkliv i en mannsalder og vel så det, ofte i samarbeid med mixeren og altmuligmannen Stein Inge Brækhus. Så er også tilfelle i The Last Hurrah!!. Sammen utgjør de en magisk flink duo.

Denne gangen har de gjort god plass til vokalisten Maria Due, og kan by på gjesteopptredener av størrelser som Tim Scott McConnell (Ledfoot) og Kjartan Kristiansen (DumDum Boys). «Internet Troll» med Ledfoot er en liten genistrek.

Ligner «L’albatros» på «Stairway To Heaven»? Ja, men for de flinkeste innen popmusikkens håndverksvirksomhet er det nærmest en forutsetning at man kan dette med å stjele.

Vaudeville? Tittelkuttet er en helinstrumental affære. Nydelig, med barokk-instrumentering og Beach Boys-koring.


«Modern Nostalgia» er et gjennomført stilig album - framført av voksne musikere, og ment for et voksent publikum.

Del på Facebook | Del på Bluesky

3 x 3 hurra for The Last Hurrah!!

(14.10.18) Platebransjen har samla seg om fredag som utgivelsesdag. Da passer det vel å oppsummere en søndag formiddag?


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.