En verdig hyllest til Anne Grete Preus
Det er en tung bør å bære, det å skulle «samle» Anne Grete Preus i ti låter. Prosjektleder Fay Wildhagen løser i all hovedsak oppgaven til karakteren særdeles godt.
Anne Grete Preus (1957-2019) satte dype spor etter seg. Først og fremst i norsk populærmusikk, men også generelt i den norske offentligheten. Etter å ha starta sin karriere som aktivist i Veslefrikk – «Vi mener ikke i morra! Vi mener i dag!» - ble Anne Grete kunstner.
Mot slutten av 80-tallet samla hun musikere rundt seg som etter hvert utgjorde hva vi her i PULS kalte et «norsk Sting-band». Det ble vel aldri eksplisitt uttalt, men jeg velger faktisk å være skråsikker når jeg hevder at Anne Grete lærte av Sting; det å ta jazzmusikere inn i popmusikken. Noen mener dette ble alt for mye «flinkis», et synspunkt jeg er dypt uenig i.
Det begynte med Bjørnebo-plata «Fullmåne» (1988). Bandet var på plass, og nådde sitt klimaks i samarbeidet med trompeteren Nils Petter Molvær i «Besøk». Veien var staka ut – og vi fikk «Lav sol, høy himmel», «Og høsten kommer tidsnok», «Millimeter» og «Vrimmel» i perioden 1989-1996.
Anne Gretes nære venninne Fay Wildhagen har påtatt seg oppgaven å lede denne musikalske minnestunden – og selvfølgelig har hun søkt hjelp hos noen av våre aller beste vokalister og tekst-tolkere.
Alt er i mine ører ikke like vellykka, men jeg velger å trekke fram høydepunktene.
Helt i toppen av stjerna på juletreet: Tuva Syvertsens (Valkyrien Allstars) tolkning av «Fryd». En skikkelig up tempo-versjon; dette er popmusikk! Helt annerledes enn originalen, men kanskje nettopp derfor så genialt plassert på dette albumet. Jeg veit at det kan synes som billig ordspill, men Tuva Syvertsens versjon er virkelig en fryd for øret.
Det er noe med å gjøre cover-versjoner helt annerledes. Odd Nordstogas versjon av «Jeg er en by» er helt makaløst fin. Der Tuva Syvertsen tok originalen «opp», tar Nordstoga denne sangen helt ned - i det musikalske landskapet der Daniel Lanois elsker å mikse Bob Dylan.
Og Ole Paus, da – hvilken visetolker han er! Anne Gretes versjon av sarkasmen «Ti bud til en ung mann som vil frem her i verden» er temmelig rocka. Ole Paus-versjonen er rock på en helt annen måte, kall det gjerne mer moderne. Jeg er hundre prosent sikker på at opphavsmannen, forfatteren Jens Bjørnebo hadde fryda seg!
Fay Wildhagen valgte Darling West som sitt «husband». Det viste seg å være et særdeles lykkelig valg.
Det går knapt en dag uten at jeg tenker på Anne Grete. «Møtested» tar jeg derfor imot nærmest som en personlig gave. Takk.
Del på Facebook | Del på Bluesky