Hagenissene fra helvete

Atter et Eurovision Song Contest band. Jeg registrerer at jeg har en vag krisefølelse siden jeg skal på konsert når årets Eurovision finale er! Det er litt skummelt, dog ikke like skummelt som gutta i Lordi. Eller, de er omtrent like skumle som de gamorriske vaktene i “Return of the Jedi”.

---

Lordi / Oslo Spektrum / 29.04.23

Av Siri Bjoner // 02.05.23

---

Siden dette var Oslo Spektrum og fri aldersgrense, var det en del unger tilstede. “Har du sett, de har skrevet navn og telefonnummer med sprittusj på den ungen!” overhørte jeg noen si – og herligheten så utrolig smart! Og unga foran scenen syntes tydeligvis at Lordi var bra. De smilte. Det gjorde foreldra også. Det var ingen livredde unger å se, derimot ble salen stadig fullere av folk som ville underholdes av finnene.

I tilfelle du er blant dem som aldri har hørt om Lordi, er deres bidrag til ESC fra 2006 her. Dette er faktisk første (og hittil) siste gang Finland har vunnet (og første gang en hard rock låt har vunnet).

Selv om de har holdt på i over tre tiår, har de aldri spilt i Norge før. Jeg håper de kommer tilbake som headlinere, for dette var overraskende kult.

Når bandet ser ut som de cosplayer “Guardians Of The Galaxy” i “Upside Down” (fra "Stranger Things") kan man mistenke at det går ut over faktiske spillevner. Mr Lordi syntes i 1992 at det hadde vært morsomt med et band som besto av monstre. Finner, as. Er det all saunaen og vodkaen som gjør at de finner på de mest underlige bandkonseptene? Dette er helt på nivå med “La oss lage et band som covrer Metallica på cello”.

Det har vært mange utskiftninger i besetningen, men i kveld var Hella, Mana, Hiisi og Kone sammen med ham på scenen. I likhet med The Residents liker de å holde sin identitet skjult, men i motsetning til amerikanerne spiller de musikk som er lett tilgjengelig for de aller fleste.

Og Lordi er kult. Det er partymusikk. Den snille lillebroren til Turboneger. Det er snilt og søtt og harmløst, men med plenty tyngde - og det rocker. Og Mr Lordi skravler mellom låtene, på et meget forståelig svensk, og vi lytter og roper og svarer.

På den litt tyngre siden av musikkskalaen, vokste jeg opp med band som Deep Purple, Judas Priest og Mötley Crüe (joda, de var kule en gang i tiden). Jeg var fjortis i de verste puddelrock-årene. Lordi var egentlig et veldig hyggelig blast from the past. Band med tonnevis med sminke, stort “hår”, flammer og hard rock? Count me in! Ska'kke kimse av bra heavy! (Og ja, jeg gleder meg til å se Skid Row igjen, ca. 32 år siden sist)

Musikalsk er de overraskende bra. Overraskende fordi jeg syntes “Hard Rock Hallelujah” (som vel var mitt eneste møte med dem før denne kvelden) var rimelig spinkel og litt for mye puddelrockallsang. Lordi anno 2023 er akkurat passe tungt, det rocker, bandet er dyktige musikere og Mr Lordi er en god vokalist. Låtmaterialet er også godt. Det er variert og jeg har lyst til å høre mer.

Dessverre blir scenetiden for supporten alt for kort (synes jeg). Avskjeden var klassisk finsk.

“Are you warm enough for Sabaton? Are you warm enough for BABYMETAL? Then our work here is done. Bye bye!”

Applausen var stor for finnene. Jeg var neppe den eneste som håper de kommer tilbake snart!

Setliste: Dead Again Jayne, Would You Love a Monsterman?, Thing in the Cage, Blood Red Sandman, Lucyfer Prime Evil, Devil Is a Loser, Who's Your Daddy?, Hard Rock Hallelujah

---

Del på Facebook | Del på Bluesky