Racer covrer Sverre Knudsen – og skal på turné!

Hvis du ikke umiddelbart drar kjensel på Racer: Bandet går vanligvis under navnet DumDum Boys.


Racer er altså et slags alter ego. De debuterte med et brak i 1998, da de leverte den uten sammenligning beste reinspikka fotball-låta som er lagd. Vel, The Ligthning Seeds «Three Lions» (Football’s Coming Home) er også ganske bra ... Men «Bønda fra nord», lagd til fotball-VM i 1998, slår egentlig alt og alle. Den kom i revidert utgave i anledning fotball-EM 2000 – det foreløpig siste internasjonale mesterskapet det norske herrelandslaget har kvalifisert seg til.

Ellers er de kjent for å ha et usedvanlig tett kjærlighetsforhold til Knutsen & Ludvigsen, en begeistring som har resultert i de fine singlene «Sjørøverkaptein Knutsen» og «Kan det være nødvendig å være så sint?». Jeg tipper opphavsmann Ole Paus aldri blir lei av Racers versjon av «Ruben bærer lyset».

Nå gyver Racer løs på Sverre Knudsen, en bauta i bølgen som i sin tid ble kalt norsk nyveiv. Han spilte i The Aller Værste!, Løver og Tigre og The Beste. Samtidig som han produserte egen musikk, styrte han ofte lyden for Wannskrækk og DumDum Boys.

«Line» fins i original utgave på Sverre Knudsens debutalbum som solo-artist, «La det brenne» (2009). Her låter den omtrent som Bob Dylans «Knockin’ On Heaven’s Door», både i form av akkordrekke og stil. Men hva gjør Racer? De bygger den om til beinhard ska, og bytter ut sordin-trompeten med en mystisk synth-solo.

Det låter glitrende. Det er i det hele tatt vanskelig å forestille seg at Racer skal presentere noen verdens ting som ikke er glitrende. Og hør, folkens – vi har store ting i vente. Racer annonserer nemlig en liten mini-turné.

5. oktober spiller de på Kulturhuset i Bergen, 6. oktober i Verkstedhallen i Trondheim, 7. oktober på Parkteateret i Oslo.

Billettene ble sluppet i dag klokka 10.00.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Racer/DumDum Boys i ny film

(04.09.20) Racer – alias DumDum Boys – går nok en gang i Knutsen & Ludvigsens tjeneste.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.