Racer covrer Sverre Knudsen – og skal på turné!

Hvis du ikke umiddelbart drar kjensel på Racer: Bandet går vanligvis under navnet DumDum Boys.


Racer er altså et slags alter ego. De debuterte med et brak i 1998, da de leverte den uten sammenligning beste reinspikka fotball-låta som er lagd. Vel, The Ligthning Seeds «Three Lions» (Football’s Coming Home) er også ganske bra ... Men «Bønda fra nord», lagd til fotball-VM i 1998, slår egentlig alt og alle. Den kom i revidert utgave i anledning fotball-EM 2000 – det foreløpig siste internasjonale mesterskapet det norske herrelandslaget har kvalifisert seg til.

Ellers er de kjent for å ha et usedvanlig tett kjærlighetsforhold til Knutsen & Ludvigsen, en begeistring som har resultert i de fine singlene «Sjørøverkaptein Knutsen» og «Kan det være nødvendig å være så sint?». Jeg tipper opphavsmann Ole Paus aldri blir lei av Racers versjon av «Ruben bærer lyset».

Nå gyver Racer løs på Sverre Knudsen, en bauta i bølgen som i sin tid ble kalt norsk nyveiv. Han spilte i The Aller Værste!, Løver og Tigre og The Beste. Samtidig som han produserte egen musikk, styrte han ofte lyden for Wannskrækk og DumDum Boys.

«Line» fins i original utgave på Sverre Knudsens debutalbum som solo-artist, «La det brenne» (2009). Her låter den omtrent som Bob Dylans «Knockin’ On Heaven’s Door», både i form av akkordrekke og stil. Men hva gjør Racer? De bygger den om til beinhard ska, og bytter ut sordin-trompeten med en mystisk synth-solo.

Det låter glitrende. Det er i det hele tatt vanskelig å forestille seg at Racer skal presentere noen verdens ting som ikke er glitrende. Og hør, folkens – vi har store ting i vente. Racer annonserer nemlig en liten mini-turné.

5. oktober spiller de på Kulturhuset i Bergen, 6. oktober i Verkstedhallen i Trondheim, 7. oktober på Parkteateret i Oslo.

Billettene ble sluppet i dag klokka 10.00.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Racer/DumDum Boys i ny film

(04.09.20) Racer – alias DumDum Boys – går nok en gang i Knutsen & Ludvigsens tjeneste.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.