Racer covrer Sverre Knudsen – og skal på turné!

Hvis du ikke umiddelbart drar kjensel på Racer: Bandet går vanligvis under navnet DumDum Boys.


Racer er altså et slags alter ego. De debuterte med et brak i 1998, da de leverte den uten sammenligning beste reinspikka fotball-låta som er lagd. Vel, The Ligthning Seeds «Three Lions» (Football’s Coming Home) er også ganske bra ... Men «Bønda fra nord», lagd til fotball-VM i 1998, slår egentlig alt og alle. Den kom i revidert utgave i anledning fotball-EM 2000 – det foreløpig siste internasjonale mesterskapet det norske herrelandslaget har kvalifisert seg til.

Ellers er de kjent for å ha et usedvanlig tett kjærlighetsforhold til Knutsen & Ludvigsen, en begeistring som har resultert i de fine singlene «Sjørøverkaptein Knutsen» og «Kan det være nødvendig å være så sint?». Jeg tipper opphavsmann Ole Paus aldri blir lei av Racers versjon av «Ruben bærer lyset».

Nå gyver Racer løs på Sverre Knudsen, en bauta i bølgen som i sin tid ble kalt norsk nyveiv. Han spilte i The Aller Værste!, Løver og Tigre og The Beste. Samtidig som han produserte egen musikk, styrte han ofte lyden for Wannskrækk og DumDum Boys.

«Line» fins i original utgave på Sverre Knudsens debutalbum som solo-artist, «La det brenne» (2009). Her låter den omtrent som Bob Dylans «Knockin’ On Heaven’s Door», både i form av akkordrekke og stil. Men hva gjør Racer? De bygger den om til beinhard ska, og bytter ut sordin-trompeten med en mystisk synth-solo.

Det låter glitrende. Det er i det hele tatt vanskelig å forestille seg at Racer skal presentere noen verdens ting som ikke er glitrende. Og hør, folkens – vi har store ting i vente. Racer annonserer nemlig en liten mini-turné.

5. oktober spiller de på Kulturhuset i Bergen, 6. oktober i Verkstedhallen i Trondheim, 7. oktober på Parkteateret i Oslo.

Billettene ble sluppet i dag klokka 10.00.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Racer/DumDum Boys i ny film

(04.09.20) Racer – alias DumDum Boys – går nok en gang i Knutsen & Ludvigsens tjeneste.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.