Racer covrer Sverre Knudsen – og skal på turné!

Hvis du ikke umiddelbart drar kjensel på Racer: Bandet går vanligvis under navnet DumDum Boys.


Racer er altså et slags alter ego. De debuterte med et brak i 1998, da de leverte den uten sammenligning beste reinspikka fotball-låta som er lagd. Vel, The Ligthning Seeds «Three Lions» (Football’s Coming Home) er også ganske bra ... Men «Bønda fra nord», lagd til fotball-VM i 1998, slår egentlig alt og alle. Den kom i revidert utgave i anledning fotball-EM 2000 – det foreløpig siste internasjonale mesterskapet det norske herrelandslaget har kvalifisert seg til.

Ellers er de kjent for å ha et usedvanlig tett kjærlighetsforhold til Knutsen & Ludvigsen, en begeistring som har resultert i de fine singlene «Sjørøverkaptein Knutsen» og «Kan det være nødvendig å være så sint?». Jeg tipper opphavsmann Ole Paus aldri blir lei av Racers versjon av «Ruben bærer lyset».

Nå gyver Racer løs på Sverre Knudsen, en bauta i bølgen som i sin tid ble kalt norsk nyveiv. Han spilte i The Aller Værste!, Løver og Tigre og The Beste. Samtidig som han produserte egen musikk, styrte han ofte lyden for Wannskrækk og DumDum Boys.

«Line» fins i original utgave på Sverre Knudsens debutalbum som solo-artist, «La det brenne» (2009). Her låter den omtrent som Bob Dylans «Knockin’ On Heaven’s Door», både i form av akkordrekke og stil. Men hva gjør Racer? De bygger den om til beinhard ska, og bytter ut sordin-trompeten med en mystisk synth-solo.

Det låter glitrende. Det er i det hele tatt vanskelig å forestille seg at Racer skal presentere noen verdens ting som ikke er glitrende. Og hør, folkens – vi har store ting i vente. Racer annonserer nemlig en liten mini-turné.

5. oktober spiller de på Kulturhuset i Bergen, 6. oktober i Verkstedhallen i Trondheim, 7. oktober på Parkteateret i Oslo.

Billettene ble sluppet i dag klokka 10.00.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Racer/DumDum Boys i ny film

(04.09.20) Racer – alias DumDum Boys – går nok en gang i Knutsen & Ludvigsens tjeneste.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.