Boygenius overpresterer
Boygenius er selve hypen i indie-pop-americana/rocken i år. Leverer de? Albumtittelen «The Record» er neppe tilfeldig valgt.
Det er ikke hver dag tre jenter utgjør en såkalt «supergruppe». Det ble stilt store forventninger til Dolly Parton, Emmylou Harris og Linda Ronstadt da de i 1987 ga ut «Trio». Det ble et fint album, men var et reint cover-album. Boygenius leverer et album der medlemmene har komponert alle sangene. Og det blir faktisk noe helt annet.
Phoebe Bridgers har blitt en favoritt hos oss, mens vi dessverre har gått glipp av hennes kompanjonger i Boygenius. Både Lucy Dacus og Julien Baker har tre album bak seg, alle innspilt mellom 2015 og 2021.
Lucy Dacus har kanskje vært den mest rocka av dem, men ikke mer indie enn at hun faktisk har gjort en cover av Genesis’ «In The Air Tonight». Julien Baker har hatt sans for det helt store lydbildet, som i åpningssporet på hennes foreløpig siste soloalbum – «Hardline» fra «Little Oblivions» (2021).
Låter ikke dette som en miks av americana, pur pop og indie-rock? Yes. Men alt er faktisk indie. Etter to EP’er er trioen nå klar med sitt debutalbum.
De åpner med en trestemt a capella låt; som for å vise at dette virkelig er et trio-prosjekt. Men så blir det Pixies-gitarer i «$20». Støyende. Dyngevis av ekko på vokalen, før de tre stemmene igjen smelter sammen i den relativt streite poplåta «Emily I’m Sorry».
Dette lover bra!
Her er uten tvil mest indie. Men dette er vel hva vi vanligvis kaller pop, eller hva?
«Revolution 0» følger:
I don't want to die//That's a lie//But I'm afraid to get sick//I don't know what that is//You wanted a song//So it's gonna be a short one//Wish I wasn't so tired//But I'm tired.
Ekstremt gode tekster!
Dette albumet er variert så det holder. Sjangermessig. Det viktigste er at det i én sjanger er superb, fra start til mål: Kvalitet. Og da er det faktisk lov å låne biter av Paul Simons «The Boxer», som de gjør i «Cool About».
Helt mot slutten kommer «Anti-Curse», en rocke-låt som gjerne kunne gått inn i settet til The War On Drugs. Før alt lander i «Letter To An Old Poet». Akkurat så vakker kan moderne popmusikk bli. Trestemt.
Hvis noen lurer på navnet, har alle deltakerne i full offentlighet funnet sin plass i Lhbt+-miljøet.
På scenen har de hjelp av opptil flere støttemusikere. De kan jo ikke hele tida stå helt først på scenen, og samtidig foran sine mikrofoner - uten å ha god backing! Her har du et live-opptak fra Brooklyn, New York for et par måneder siden:
Dette kan du altså vente deg, om du er heldig nok til å ha billett til Øya 11. august.
Del på Facebook | Del på Bluesky