Plaid – sjelden fugl observert på Vega
Stemningsfullt - i all sin komplekse enkelthet.
Plaid / Lille Vega, København / 24.03.23
Vi tok turen til Lille Vega i København for å oppleve den britiske elektronikaduoen Plaid. Konsertstedet er en arkitektonisk 50-tallsperle og befinner seg kapasitetsmessig et sted mellom John Dee og Parkteatret, mest likt Park.
Dette er den eneste konserten i Skandinavia på denne turnéen. Seks konserter, hvorav fire er i UK, er hva de byr på våren 2023. Det er relativt sjeldent at band på den særpregede Warp records-labelen er på turné, så her er det bare til å hive seg rundt.
Elektropionerene i Plaid består av Andy Turner og Ed Handley. Duoen ga ut sin første langspiller i 1991, men har laget musikk siden 1989 (bl.a. under navnet The Black Dog). I løpet av karrieren har de gitt ut 11 lp´er og åtte EP´er. I tillegg har de jobbet med artister som Goldfrapp, Red Snapper og Bjørk - for å nevne noen.
Musikalsk ligger duoen i den lavmælte og ikke i den rett frem digitale musikk-skuffen - vil plassere dem i den minimalistiske utgaven av label-broder Boards of Canada. Samtidig har de noe av Jon Hopkins, samt lyder som gjenkjennes hos bl.a. tyske Pantha Du Prince og ikke uefne Aphex Twin og Autechre - i sitt lekne lydunivers. Eller, skal vi si at det vel strengt tatt er motsatt, all den tid Plaid kom før alle disse nevnte artister.
Deres siste plate, «Feorm Falorx» kom ut på tampen av 2022, og siden fans av Plaid er like sparsommelige med info som bandet selv, finnes det ikke videre info om hva vi kan forvente. Ifølge turnéplanen samt den utmerkede nettsiden Setlist.fm, fremgår det at dette bandet ikke akkurat spiller hver kveld ... Siste kjente spilleliste er fra en konsert i London på Jazz Café 06.01.2023. Der fremførte de 13 av de 14 låtene fra siste plate, selvsagt i en helt annen rekkefølge enn på platen.
Dette er altså elektronisk musikk - operert av mennesker. Sceneriggen er en haug med computere som Andy og Ed håndterer. Live har de også med seg gitaristen Mason Bee og en dyktig hjelpekvinne på beats/tangenter (finner ikke ut hvem hun er). For å ha sagt det med en gang, det gjør seg veldig godt med «ekte» gitar på livesettet.
De starter med "Cwtchr", "Return To Return" og "Modenet" fra sisteskiva. Svevende og lekent. De totalt 13 låtene de fremfører, glir sømløst inn i hverandre, men jeg gjenkjenner mye fra «Feorm Falorx". Det hele er særdeles stemningsfullt i all sin komplekse enkelthet.
Plaid snakker absolutt ingenting mellom låtene. Det er i det hele tatt lite eller ingen vokal på låtene deres - og det er ganske så flytende og minimalistisk. Innimellom ambient, elementer fra eksperimentell elektronisk dance, som ikke kan danses til. For hvis du er vant til at det danses non-stop på elektro/techno-konserter, skjer det motsatte her. Det er egentlig et todelt publikum på Lille Vega i aften, de som er på fest (1/4), og de som er kjent med kvaliteten til et warp records band (3/4). Det betyr at brorparten står mer eller mindre helt stille, og det eneste du hører mellom låtene er en bartender et annet sted i lokalet som åpner en øl.
De mestrer å holde på publikum og måten de presenterer sin i utgangspunktet ganske kalde musikk, sammen med tegnefilmene på backdropen, gjør at vi kommer inn i deres musikalske univers og blir der gjennom de ca. 70 minuttene konserten varer. Der man innimellom aner at det kunne komme et «drop» for å «uppe» låtene som bygges opp, uteblir naturligvis det. Plaid gjør det på sitt vis, på sine premisser, selv om de hele to ganger responderer med et (lite) lurt smil der de henger over hver sin computer. Det er vel en slags anerkjennelse om at de også har det bra.
Størst begeistring skapes under «Hawkmoth», som er et speilbilde av «Boards of Canadas» meget spennende katalog. Stemningsfullt, enkelt og sfærisk. Her er det faktisk tilløp til applaus etter låten. Under «Wondergan», som er det mest dansbare de gjør, er det nesten som at de gjør narr av oss (sånn som «Eple» med Röysopp, du vet). Hvor langt kan en strekke det liksom. Dette er hårfint innafor.
Må nevne den psykedeliske & kaleidoskopiske backdroppen. En blanding av tegnefilm og spacetrip. Ser du for lenge på den, vil du før eller senere enten besvime eller komme inn i en slags transe. Ingen besvimte. De fire musikerne står mer eller mindre i (stummende) mørke to og to i par - på hver sin side av storskjermen. Det er med andre ord såvidt du ser dem.
Konserten avsluttes med en forrykende versjon av «Nightcrawler» (fra filmen med samme navn) - helt strålende utført.
Plaid gjør alt de kan for å få oss opp til det ytre rom, men vi står stødig på jorda og observerer det hele. Riktig så trivelig, var det!
Support: Ginevra Nervi
Et nytt bekjentskap for undertegnede er den italienske komponisten, produsent og låtskriver Ginevra Nervi. Helt alene på scenen, med en Mac og en mikrofon maler hun frem musikalske elektroniske landskap. På sitt siste album "The Disorder Of Appearance" beskriver hun de 15 sangene som “the fingerprint of my musical language”. Spennede - omtrent 40 minutter.
Del på Facebook | Del på Bluesky