Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Eyes Wide Open med dametekke

Jesper Lindgren, bassisten, henger ved merch-standen etter konserten. “Er det vanlig med så mange damer?” - Näh, dom är här för Blind Channel. “Ja men SÅ mange damer? Og ingen menn?” - Näh, det er lite udda. Ingen forklaring på at det er 90% damer på John Dee denne kvelden der heller, altså. Oslos metallfans: Her har dere bomma! Dette er konserten dere burde vært på!


Eyes Wide Open / John Dee / 02.03.23


Uten at jeg skal påstå at jeg har hørt om bandene tidligere. Det dukket opp en annonse på Facebook og jeg tenkte at dette er sikkert morsomt, sånn ca. fem dager før konserten. Prøvde å søke informasjon om supporten, men det hjelper lite å google “eyes wide shut band” med mindre man liker Tom Cruise. Men sånn blir det når man har chemo brain og ikke kan lese.

Eyes Wide Open derimot er et rått metallband fra Karlstad i Sverige. Og det er noe med metall og Sverige – Clawfinger. Meshuggah. Trenger man si annet? Og jeg storgleder meg til Meshuggah på Sentrum Scene 20. april. Utsolgt, selvfølgelig.

Foran scena sto ca. 80 damer, og dette kunne gått begge veier – men herligheten for en stemning Eyes Wide Open greide å skape. Dette var melodisk og beintungt, vokalist Erik Engstrand hadde visstnok ikke stemme dagen før - “Dere vet, man har flu, da er man døden nær”. Men det var det ingen indikasjoner på, for dette var rått og herlig!

Siste skiva deres var “The Upside Down” (2019), og jeg håper det kommer noe mer snart. I tillegg til å være et rimelig sprekt band har de sjitkult design/grafiker (jeg måtte jo kjøpe en t-skjorte) og attpåtil er musikken knalltøff!

Jeg håper de snart kommer tilbake og at metallfolket får det med seg og er der, for dette er absolutt et band som bør spille på en større scene for langt flere publikummere!

Setliste: Devastation, Til the Day We Die, End of Days, Burn 'Em, The Disheartened Song, We're The Walking Dead, Die Another Day, Cross My Heart, Black Clover


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.