Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Eyes Wide Open med dametekke

Jesper Lindgren, bassisten, henger ved merch-standen etter konserten. “Er det vanlig med så mange damer?” - Näh, dom är här för Blind Channel. “Ja men SÅ mange damer? Og ingen menn?” - Näh, det er lite udda. Ingen forklaring på at det er 90% damer på John Dee denne kvelden der heller, altså. Oslos metallfans: Her har dere bomma! Dette er konserten dere burde vært på!


Eyes Wide Open / John Dee / 02.03.23


Uten at jeg skal påstå at jeg har hørt om bandene tidligere. Det dukket opp en annonse på Facebook og jeg tenkte at dette er sikkert morsomt, sånn ca. fem dager før konserten. Prøvde å søke informasjon om supporten, men det hjelper lite å google “eyes wide shut band” med mindre man liker Tom Cruise. Men sånn blir det når man har chemo brain og ikke kan lese.

Eyes Wide Open derimot er et rått metallband fra Karlstad i Sverige. Og det er noe med metall og Sverige – Clawfinger. Meshuggah. Trenger man si annet? Og jeg storgleder meg til Meshuggah på Sentrum Scene 20. april. Utsolgt, selvfølgelig.

Foran scena sto ca. 80 damer, og dette kunne gått begge veier – men herligheten for en stemning Eyes Wide Open greide å skape. Dette var melodisk og beintungt, vokalist Erik Engstrand hadde visstnok ikke stemme dagen før - “Dere vet, man har flu, da er man døden nær”. Men det var det ingen indikasjoner på, for dette var rått og herlig!

Siste skiva deres var “The Upside Down” (2019), og jeg håper det kommer noe mer snart. I tillegg til å være et rimelig sprekt band har de sjitkult design/grafiker (jeg måtte jo kjøpe en t-skjorte) og attpåtil er musikken knalltøff!

Jeg håper de snart kommer tilbake og at metallfolket får det med seg og er der, for dette er absolutt et band som bør spille på en større scene for langt flere publikummere!

Setliste: Devastation, Til the Day We Die, End of Days, Burn 'Em, The Disheartened Song, We're The Walking Dead, Die Another Day, Cross My Heart, Black Clover


Del på Facebook | Del på Bluesky

Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.