Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen

Bildespesial: A Place To Bury Strangers på Blå


A Place To Bury Strangers / Blå / 30.01.23


A Place To Bury Strangers gjør det stikk motsatte av The Whos Pete Townshend. Oliver Ackermann (vokal, gitar, bass) starter like gjerne konserten med å knuse (den ene) gitaren i låt nr. én.

Kjekt med alt som er gjort. Støyrock-trioen fra New York er ikke akkurat nye i gamet - med over 20 år på veien og med seks langspillere og en haug med EP´er (15?) på samvittigheten.

Har du sett dem før, vet du hva du får. Det er hyperenergisk, insane høyt, scenelyset de spanderer er sånn ca. 50% strobe og 50% lys fra en prosjekter som projiserer psykedeliske fargecollager på backdroppen. Scenelys er oppskrytt. Når du ser bildene skjønner du hva jeg mener.

Men altså halvannen time med noise/post-punk/shoegaze ... er ikke akkurat for småunger eller sarte sjeler. Og igjen dette lyset, har du hatt/har epilepsi anbefales mørke briller, evt. tape igjen øynene med f.eks. gaffatape (underlig nok så jeg ingen med det).

Musikalske er det helt latterlig bra. Vi får naturligvis flest låter fra sisteskiva "See Through You». Imponerende også at rockefolket ikke bryr som det er en helt vanlig mandag, Blå var så godt som utsolgt. Låter som: «Nice Of You To Be There For Me», «Dragged In A Hole» og «Missing You» er helt elektrisk gode både på plate og i levende live.

De var i Oslo for under ett år siden - for min del kan dette gjerne bli en årlig greie.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.