Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen Foto: Per Otto Oppi Christiansen

Bildespesial: A Place To Bury Strangers på Blå


A Place To Bury Strangers / Blå / 30.01.23


A Place To Bury Strangers gjør det stikk motsatte av The Whos Pete Townshend. Oliver Ackermann (vokal, gitar, bass) starter like gjerne konserten med å knuse (den ene) gitaren i låt nr. én.

Kjekt med alt som er gjort. Støyrock-trioen fra New York er ikke akkurat nye i gamet - med over 20 år på veien og med seks langspillere og en haug med EP´er (15?) på samvittigheten.

Har du sett dem før, vet du hva du får. Det er hyperenergisk, insane høyt, scenelyset de spanderer er sånn ca. 50% strobe og 50% lys fra en prosjekter som projiserer psykedeliske fargecollager på backdroppen. Scenelys er oppskrytt. Når du ser bildene skjønner du hva jeg mener.

Men altså halvannen time med noise/post-punk/shoegaze ... er ikke akkurat for småunger eller sarte sjeler. Og igjen dette lyset, har du hatt/har epilepsi anbefales mørke briller, evt. tape igjen øynene med f.eks. gaffatape (underlig nok så jeg ingen med det).

Musikalske er det helt latterlig bra. Vi får naturligvis flest låter fra sisteskiva "See Through You». Imponerende også at rockefolket ikke bryr som det er en helt vanlig mandag, Blå var så godt som utsolgt. Låter som: «Nice Of You To Be There For Me», «Dragged In A Hole» og «Missing You» er helt elektrisk gode både på plate og i levende live.

De var i Oslo for under ett år siden - for min del kan dette gjerne bli en årlig greie.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Country-punk-bluegrass-black metal

(15.05.26) I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale.


The Lemon Twigs – Yeah! Yeah! Yeah!

(13.05.26) For et livsbejaende pop-album!


Pjolterguys - endelig på skive

(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.