Low-Key Glasgow-Elvis og et fornyet Franz Ferdinand
Det begynner å bli noen år siden jeg hørte Franz Ferdinand for første gang. En da 14 år gammel anmelder satt og spilte NHL 2005 på Playstation 2 hvor «Take Me Out» var tittelsporet på spillet. Den gang kunne jeg ikke forstå noe annet enn at dette måtte være verdens tøffeste låt, så jeg dro rett til nærmeste platebutikk og kjøpte debutalbumet «Franz Ferdinand». Dette albumet er nok det mest anerkjente, men også oppfølgeren «You Could Have It So Much Better» slo hardt ifra seg.
Franz Ferdinand / Sentrum Scene / 15.11.22
Konserten på Sentrum Scene kommer i kjølvannet av samlealbumet «Hits To The Head» som ble gitt ut 11. mars i år. Konserten skulle originalt avholdes i april, men ble utsatt på grunn av usikkerhet rundt covid (blablabla).
Bandets originalbesetning er preget av utskiftninger. Tidligere trommis Paul Thomson ble i fjor erstattet av Audrey Tait, og gitarist/keyboardist/bakgrunnsvokalist Nick McCarthy har blitt erstattet av både Dino Bardot og Julian Corrie – det var tydeligvis nødvendig med to personer for å fylle hans rolle.
Franz Ferdinand har alltid vært et samspilt liveband, men da konserten startet med «Dark Of The Matenée», overbeviser de ikke. Vokalisten Alex Kapranos går i en felle veldig mange vokalister går i - sangen har blitt framført så mange ganger at det er kjedelig å spille den som normalt. Vokalisten legger seg derfor bakpå, bytter ut strofer i teksten og lar være å synge biter av teksten. Kanskje han er forsiktig med stemmen, men publikum kom ikke helt inn i rytmen på denne måten.
Det nesten fullsatte konsertlokalet får deretter servert «No, You Girls» og den nye sangen «Curious». Nå våkner bandet til liv, og virker tydelig mer komfortabel med å spille nye låter. Det kan nesten høres ut som om Kapranos har fått mørkere stemme med årene, og er mer komfortabel med å synge en oktav lavere - men det funker jo for så vidt, det også.
Mellom låtene får jeg en litt «Low-Key-Elvis-Vibe» av Kapranos. Ikke at de fleste av oss hører hva han sier med tykk Glasgow-aksent, men vi hører en dyp røst snøvle «Thank you very much» og «You are lovely Oslo».
Med ett drar de i gang horror-låten «Evil Eye», og bandets spretne tilstedeværelse smitter publikum. Franz Ferdinand har Sentrum Scene i sin hule hånd herfra og ut, og det før de har spilt «Take Me Out». Før den tid, får vi høre «Do You Want To» hvor publikum står og synger «Lucky, Lucky! You’re so lucky!» i en morsom forlenget outro. Det er kjekt å være på Franz Ferdinand-konsert, men kanskje aller kjekkest hvis man har ståplass. Dette er tross alt rock man kan danse til, noe Franz Ferdinand alltid har hatt ambisjoner om å skape.
«Always Ascending», fra bandets kanskje minst anerkjente album, spilles til godkjent begeistring, før bandets første singel «Darts Of Pleasure» løfter taket. Senere får vi en liten, men hyggelig, overraskelse når de spiller «Jacqueline» - som er den eneste låten fra dagens setlist som ikke er fra «Hits To The Head»-albumet.
Deretter er det mange som blir sjeleglad når Kapranos spiller E-akkord i velkjent mønster. Publikum brøler i begeistring når de skjønner at det er introen til «Take Me Out» de hører. Jeg som trodde jeg hadde sett et sprettent og syngende publikum inntil denne låta, fikk se et langt mer ekstatisk engasjement. Det er bra det ikke bor noen i kjelleren til Sentrum Scene, for gulvet ble nærmest trampet i stykker i takt med musikken.
"Outsiders" er siste sang før bandet later som de er ferdig er». Dette er en finurlig låt som bandet helt klart liker å gjøre litt ekstra ut av på scenen. Det virker som om låten brått avsluttes, og scenen blir mørk. Plutselig har trommisen Audrey Tait funnet seg en skarptromme framme på scenen som hun dundrer løs på, samtidig som resten av bandet spiller på hver sin del av trommesettet i bakgrunnen. Bortsett fra gitaristen, da. Han legger seg på ryggen oppe på en høyttaler og spiller videre.
Encore-settet starter med en skikkelig gladlåt i nye «Billy Goodbye», før min personlige favoritt, «Lucid Dreams» fra albumet «Tonight», dundrer avgårde. Denne versjonen er langt mer rockete enn albumversjonen, noe publikum åpenbart ikke har noe problem med. «Michael» og «This Fire» avslutter festen, og sistnevnte drar ut og melkes for alt den er verdt.
Konserten var utrolig morsom å være vitne til, og et feststemt publikum på en sen tirsdagskveld skal ha mye av æren for det. Jeg savnet kanskje «The Fallen», men vi fikk tross alt høre alt annet av hits de har på repertoaret, så man kan ikke klage. Nå håper jeg at Franz Ferdinand går i studio og produserer flere hits!
Setliste:
1. Dark Of The Matinée
2. No, You Girls
3. Curious
4. Walk Away
5. Right Action
6. Evil Eye
7. Do You Want To
8. Always Ascending
9. Darts Of Pleasure
10. Love Illumination
11. Jacqueline
12. Take Me Out
13. Ulysses
14. Outsiders
15. Billy Goodbye
16. Lucid Dreams
17. Michael
18. This Fire
Del på Facebook | Del på Bluesky
Franz Ferdinand oppsummerer – så langt
(21.03.22) Dette er samle-albumet sitt! Til å bli hoppende glad av!
Franz Ferdinand til Øya
(24.02.05) De skotske kometene i Franz Ferdinand spiller i Middelalderparken i Oslo 12. august.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.