«The Future» - det perfekte, brennaktuelle Laibach!

Laibach på sitt beste er unikt. Laibach på sitt verste er dønn kjedelig eller uforståelig absurd, og man vet aldri hva som kommer med nye utgivelser derfra. De er aldri dårlige, det må sies, men de spenner over så innmari mange genre - og selv om de er flinke til spacekøntri så synes jeg det er kjedelig.


Teaseren for skiva som skal komme i januar hadde premiere i oktober. «Love is Still Alive I (Moon, Euphoria)» er fra «Iron Sky - The Coming Race» (2019) og kan best beskrives som døll spacekøntri. Jeg tror ikke de lager det jeg synes er kjedelig musikk med vilje – jeg tror de synes det er sjitkult sjøl! Laibach går sine egne veier hver eneste dag. Bandet som har gitt oss klassikere som «Smrt za smrt» og «Vier Personen», som har gitt ut skiver med sære og til dels råkule coverlåter av alt fra The Rolling Stones til Serge Gainsbourg, laget sine egne versjoner av musicals og nasjonalsanger synes nok det er moro med spacekøntri.

Forrige skiva de ga ut var "Wir Sind das Volk, Ein Musical aus Deutschland" (2022) basert på verkene til Heiner Müller (1929-1995). Tidvis kanskje noe av det bedre de har laget de siste årene, men det er teatralsk og musical og etter «The Sound of Music» og «Party Songs» er jeg litt lei den retningen de gikk.
Skeptisk er derfor korrekt modus når Laibach offentliggjør at de skal slippe ny singel. «The Future» av Leonard Cohen, opprinnelig fra «The Future» (1992) og en relativt velkjent låt.

De har fått med Marina Mårtensson som har den perfekte stemmen mot barytonen til Milan Fras. Dette er nedtonet Laibach der all vekt legges på budskapet til Leonard Cohen, og det er skremmende hvor passende det er for 2022. Videoen er suggererende og skremmende, som man er vant med når Laibach er på topp.
Og det må bare sies: Den har stått på repeat her den siste halvtimen. «The Future» var fantastisk med Cohen, men den er noen hakk over i Laibach versjon. Jeg måtte selvfølgelig spille originalen også, for sammenligningens skyld og hadde nok glemt hvor poppete Cohen var på den tiden.

Laibach har tatt en av Cohens kanskje mest samfunnskritiske låter og gjort den til sin, og den låter som om den ble skrevet nå. "I've seen the future, brother; It is murder". Se videoen.


Lytt til teksten. Se på videoen én gang til. Og atter en gang. Og hør på låta, virkelig hør på teksten, jeg er vel på åttende gjennomspilling – og jeg gleder meg som ei unge til skiva i januar. Og konserten i februar. Og så blir jeg garantert skuffet over skiva, dersom de velger å ta med spacekøntri, men kanskje det blir noen gullspor også.

Greia med Laibach er at de egentlig aldri er dårlige. De spiller aldri dårlige konserter. Jeg kan irritere meg over hvilken variant av «Sympathy For The Devil» de velger, men så har man fått en oppdatert versjon av 'Smrt za smrt' som er bare maksimalt rå og massiv - og da gjør det ingenting. Jeg kan tilgi Laibach ganske mye absurditet fordi resten er så perfekt!

Som denne låta. Det er bra sekretærkatten har samme musikksmak som meg.

Her har du originalen i live-versjon:



Del på Facebook | Del på Bluesky

Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Klart for Odd Nordstogas 10.

(18.09.26) 9. oktober er Odd Nordstoga klar med nytt album. Han slo virkelig på stortromma da han inviterte til intimkonsert for å markere utgivelsen.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.