«The Future» - det perfekte, brennaktuelle Laibach!

Laibach på sitt beste er unikt. Laibach på sitt verste er dønn kjedelig eller uforståelig absurd, og man vet aldri hva som kommer med nye utgivelser derfra. De er aldri dårlige, det må sies, men de spenner over så innmari mange genre - og selv om de er flinke til spacekøntri så synes jeg det er kjedelig.


Teaseren for skiva som skal komme i januar hadde premiere i oktober. «Love is Still Alive I (Moon, Euphoria)» er fra «Iron Sky - The Coming Race» (2019) og kan best beskrives som døll spacekøntri. Jeg tror ikke de lager det jeg synes er kjedelig musikk med vilje – jeg tror de synes det er sjitkult sjøl! Laibach går sine egne veier hver eneste dag. Bandet som har gitt oss klassikere som «Smrt za smrt» og «Vier Personen», som har gitt ut skiver med sære og til dels råkule coverlåter av alt fra The Rolling Stones til Serge Gainsbourg, laget sine egne versjoner av musicals og nasjonalsanger synes nok det er moro med spacekøntri.

Forrige skiva de ga ut var "Wir Sind das Volk, Ein Musical aus Deutschland" (2022) basert på verkene til Heiner Müller (1929-1995). Tidvis kanskje noe av det bedre de har laget de siste årene, men det er teatralsk og musical og etter «The Sound of Music» og «Party Songs» er jeg litt lei den retningen de gikk.
Skeptisk er derfor korrekt modus når Laibach offentliggjør at de skal slippe ny singel. «The Future» av Leonard Cohen, opprinnelig fra «The Future» (1992) og en relativt velkjent låt.

De har fått med Marina Mårtensson som har den perfekte stemmen mot barytonen til Milan Fras. Dette er nedtonet Laibach der all vekt legges på budskapet til Leonard Cohen, og det er skremmende hvor passende det er for 2022. Videoen er suggererende og skremmende, som man er vant med når Laibach er på topp.
Og det må bare sies: Den har stått på repeat her den siste halvtimen. «The Future» var fantastisk med Cohen, men den er noen hakk over i Laibach versjon. Jeg måtte selvfølgelig spille originalen også, for sammenligningens skyld og hadde nok glemt hvor poppete Cohen var på den tiden.

Laibach har tatt en av Cohens kanskje mest samfunnskritiske låter og gjort den til sin, og den låter som om den ble skrevet nå. "I've seen the future, brother; It is murder". Se videoen.


Lytt til teksten. Se på videoen én gang til. Og atter en gang. Og hør på låta, virkelig hør på teksten, jeg er vel på åttende gjennomspilling – og jeg gleder meg som ei unge til skiva i januar. Og konserten i februar. Og så blir jeg garantert skuffet over skiva, dersom de velger å ta med spacekøntri, men kanskje det blir noen gullspor også.

Greia med Laibach er at de egentlig aldri er dårlige. De spiller aldri dårlige konserter. Jeg kan irritere meg over hvilken variant av «Sympathy For The Devil» de velger, men så har man fått en oppdatert versjon av 'Smrt za smrt' som er bare maksimalt rå og massiv - og da gjør det ingenting. Jeg kan tilgi Laibach ganske mye absurditet fordi resten er så perfekt!

Som denne låta. Det er bra sekretærkatten har samme musikksmak som meg.

Her har du originalen i live-versjon:



Del på Facebook | Del på Bluesky

Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.