«The Future» - det perfekte, brennaktuelle Laibach!

Laibach på sitt beste er unikt. Laibach på sitt verste er dønn kjedelig eller uforståelig absurd, og man vet aldri hva som kommer med nye utgivelser derfra. De er aldri dårlige, det må sies, men de spenner over så innmari mange genre - og selv om de er flinke til spacekøntri så synes jeg det er kjedelig.


Teaseren for skiva som skal komme i januar hadde premiere i oktober. «Love is Still Alive I (Moon, Euphoria)» er fra «Iron Sky - The Coming Race» (2019) og kan best beskrives som døll spacekøntri. Jeg tror ikke de lager det jeg synes er kjedelig musikk med vilje – jeg tror de synes det er sjitkult sjøl! Laibach går sine egne veier hver eneste dag. Bandet som har gitt oss klassikere som «Smrt za smrt» og «Vier Personen», som har gitt ut skiver med sære og til dels råkule coverlåter av alt fra The Rolling Stones til Serge Gainsbourg, laget sine egne versjoner av musicals og nasjonalsanger synes nok det er moro med spacekøntri.

Forrige skiva de ga ut var "Wir Sind das Volk, Ein Musical aus Deutschland" (2022) basert på verkene til Heiner Müller (1929-1995). Tidvis kanskje noe av det bedre de har laget de siste årene, men det er teatralsk og musical og etter «The Sound of Music» og «Party Songs» er jeg litt lei den retningen de gikk.
Skeptisk er derfor korrekt modus når Laibach offentliggjør at de skal slippe ny singel. «The Future» av Leonard Cohen, opprinnelig fra «The Future» (1992) og en relativt velkjent låt.

De har fått med Marina Mårtensson som har den perfekte stemmen mot barytonen til Milan Fras. Dette er nedtonet Laibach der all vekt legges på budskapet til Leonard Cohen, og det er skremmende hvor passende det er for 2022. Videoen er suggererende og skremmende, som man er vant med når Laibach er på topp.
Og det må bare sies: Den har stått på repeat her den siste halvtimen. «The Future» var fantastisk med Cohen, men den er noen hakk over i Laibach versjon. Jeg måtte selvfølgelig spille originalen også, for sammenligningens skyld og hadde nok glemt hvor poppete Cohen var på den tiden.

Laibach har tatt en av Cohens kanskje mest samfunnskritiske låter og gjort den til sin, og den låter som om den ble skrevet nå. "I've seen the future, brother; It is murder". Se videoen.


Lytt til teksten. Se på videoen én gang til. Og atter en gang. Og hør på låta, virkelig hør på teksten, jeg er vel på åttende gjennomspilling – og jeg gleder meg som ei unge til skiva i januar. Og konserten i februar. Og så blir jeg garantert skuffet over skiva, dersom de velger å ta med spacekøntri, men kanskje det blir noen gullspor også.

Greia med Laibach er at de egentlig aldri er dårlige. De spiller aldri dårlige konserter. Jeg kan irritere meg over hvilken variant av «Sympathy For The Devil» de velger, men så har man fått en oppdatert versjon av 'Smrt za smrt' som er bare maksimalt rå og massiv - og da gjør det ingenting. Jeg kan tilgi Laibach ganske mye absurditet fordi resten er så perfekt!

Som denne låta. Det er bra sekretærkatten har samme musikksmak som meg.

Her har du originalen i live-versjon:



Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.