«The Future» - det perfekte, brennaktuelle Laibach!

Laibach på sitt beste er unikt. Laibach på sitt verste er dønn kjedelig eller uforståelig absurd, og man vet aldri hva som kommer med nye utgivelser derfra. De er aldri dårlige, det må sies, men de spenner over så innmari mange genre - og selv om de er flinke til spacekøntri så synes jeg det er kjedelig.


Teaseren for skiva som skal komme i januar hadde premiere i oktober. «Love is Still Alive I (Moon, Euphoria)» er fra «Iron Sky - The Coming Race» (2019) og kan best beskrives som døll spacekøntri. Jeg tror ikke de lager det jeg synes er kjedelig musikk med vilje – jeg tror de synes det er sjitkult sjøl! Laibach går sine egne veier hver eneste dag. Bandet som har gitt oss klassikere som «Smrt za smrt» og «Vier Personen», som har gitt ut skiver med sære og til dels råkule coverlåter av alt fra The Rolling Stones til Serge Gainsbourg, laget sine egne versjoner av musicals og nasjonalsanger synes nok det er moro med spacekøntri.

Forrige skiva de ga ut var "Wir Sind das Volk, Ein Musical aus Deutschland" (2022) basert på verkene til Heiner Müller (1929-1995). Tidvis kanskje noe av det bedre de har laget de siste årene, men det er teatralsk og musical og etter «The Sound of Music» og «Party Songs» er jeg litt lei den retningen de gikk.
Skeptisk er derfor korrekt modus når Laibach offentliggjør at de skal slippe ny singel. «The Future» av Leonard Cohen, opprinnelig fra «The Future» (1992) og en relativt velkjent låt.

De har fått med Marina Mårtensson som har den perfekte stemmen mot barytonen til Milan Fras. Dette er nedtonet Laibach der all vekt legges på budskapet til Leonard Cohen, og det er skremmende hvor passende det er for 2022. Videoen er suggererende og skremmende, som man er vant med når Laibach er på topp.
Og det må bare sies: Den har stått på repeat her den siste halvtimen. «The Future» var fantastisk med Cohen, men den er noen hakk over i Laibach versjon. Jeg måtte selvfølgelig spille originalen også, for sammenligningens skyld og hadde nok glemt hvor poppete Cohen var på den tiden.

Laibach har tatt en av Cohens kanskje mest samfunnskritiske låter og gjort den til sin, og den låter som om den ble skrevet nå. "I've seen the future, brother; It is murder". Se videoen.


Lytt til teksten. Se på videoen én gang til. Og atter en gang. Og hør på låta, virkelig hør på teksten, jeg er vel på åttende gjennomspilling – og jeg gleder meg som ei unge til skiva i januar. Og konserten i februar. Og så blir jeg garantert skuffet over skiva, dersom de velger å ta med spacekøntri, men kanskje det blir noen gullspor også.

Greia med Laibach er at de egentlig aldri er dårlige. De spiller aldri dårlige konserter. Jeg kan irritere meg over hvilken variant av «Sympathy For The Devil» de velger, men så har man fått en oppdatert versjon av 'Smrt za smrt' som er bare maksimalt rå og massiv - og da gjør det ingenting. Jeg kan tilgi Laibach ganske mye absurditet fordi resten er så perfekt!

Som denne låta. Det er bra sekretærkatten har samme musikksmak som meg.

Her har du originalen i live-versjon:



Del på Facebook | Del på Bluesky

We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.