Praktboksen er her: «Verdens viktigste Black Metal-album»

Å sette ord på hvor viktig «De Mysteriiis Dom. Sathanas» har vært for Black Metal – ikke bare i Norge men på verdensbasis - og attpåtil skulle holde det hele nede på et rimelig kort antall bokstaver er vanskelig. Vi snakker her om det viktigste Black Metal-albumet noensinne. Etterlengtet før det kom, fryktet når det endelig kom, ubeseiret i årene etter det kom - og sist men ikke minst, så har det vokst seg til et ikonisk mesterverk i ettertiden.

Av Kenneth Tiller // 21.05.22

Et par veldig tidlig Death Metal-utgivelser i form av Cadavers «Hallucinating Anxiety» og Darkthrones «Soulside Journey» knuste den norske-album-barrieren med en litens måneds mellomrom i henholdsvis desember 1990 og januar 1991, men rundt denne tiden begynte andre ting å skje i den lille norske ekstreme musikk-scenen.

Musikken hadde forandret seg. Scenen hadde forandret seg. Den mer politisk korrekte Death Metallen var i ferd med å bli tilsidesatt av en kaldere, sintere, ondere og mer ekstrem variant av Metal som mer eller mindre oppstod samtidig i løpet av kort tid i både Sør-Amerika, Norge, deler av Øst-Europa og Hellas.

Fellestrekket var avskyen over at Death Metal var i ferd med å bli en «stor» og «kommersiell» musikk-sjanger, og at Black Metal skulle holdes i undergrunnen for de få. Vi kan kalle en spade for en spade og si med sikkerhet at grunnen til at Black Metal fikk grobunn i lille Norge og at ting ekspanderte som det gjorde var Øystein Aarseth og hans notoriske brev-skriving, kontakt-nettverk verden over og pågangsmot med platebutikk, plateselskap og band.

Ingen kan vel påstå at «Deathcrush» låter veldig Black Metal i den forstand musikken utviklet seg i det norske Metal-miljøet på 90-tallet, men når vi skriver 1991 er det tydelig at noe har skjedd og snart skal Norge settes på kartet nettopp med denne musikken.

Til tross for at «Deathcrush» kom ut i 1987, var andre band i ferd med å dra forbi Mayhem i jakten på å få gitt ut sin første full-lengder. Mayhem, med Aarseth i spissen, hadde allerede for lengst spikret tittelen «De Mysteriiis Dom. Sathanas», og jobbet mot innspiling av albumet, men Mayhem slet alltid med all verdens problemer.

Vokalist Dead sitt tragiske selvmord i 1991 og den konstante økonomiske krisen bandet befant seg i gjorde at det drøyde til våren 1993 før bandet endelig kunne fullføre innspillingen av «De Mysteriiis Dom. Sathanas».

Darkthrone ble dermed første band ut med en helstøpt norsk Black Metal-utgivelse slik vi kjenner Black Metal i dag. «A Blaze In The Northern Sky» kom ut i mars 1992, tett etterfulgt av Burzums «Burzum» (så kan de lærde strides om hvilket album som kom ut først – men jeg holder en knapp på Darkthrone).

Øystein Aarseth hadde på den tiden allerede blitt en ikonisk figur i Black Metal-miljøet med sin platebutikk Helvete og plateselskapet Deathlike Silence Productions som til tross for skral økonomi hadde klart å gi ut debut-albumene til Burzum, Merciless og Abruptum - samt å re-utgi Mayhems egen «Deathcrush» innen sommeren 1993.

Aarseth hadde visjonene, drømmene, viljen og en god dose fantasi/overmot/megalomania på hvordan ting skulle gjennomføres. Men å drive butikk var antakelig ikke hans sterkeste side. På den andre siden må det nevnes at vi snakker 1990-1993 her, og ingen på den tiden hadde vel forestilt seg at det skulle være noe økonomi i Black Metal. Dessverre fikk Aarseth aldri oppleve at «De Mysteriiis Dom. Sathanas» ble utgitt. Han døde 10. august 1993, og albumet ble sluppet året etter - i mai 1994.

Opp gjennom årene er «De Mysteriiis Dom. Sathanas» re-utgitt med varierende hell på både LP og CD i utallige versjoner etter at den originale versjonen kom i 1994. Men denne jubileums-utgaven er selvsagt i en klasse for seg selv.

Mangeårig venn av Mayhem – Finn Håkon Rødland - har brukt mye tid og ressurser på å finne gammelt materiale, spore opp og intervjue dem som var involvert - samt også ta for seg neste generasjon med Black Metal-band i Norge og hva albumet har betydd for dem. Her snakker vi om en 96-siders hard-cover booklet med lengre intervjuer med band-medlemmer, Pytten som satt bak spakene som produsent i Grieghallen, samt tanker og refleksjoner fra band som Darkthrone, Enslaved, Behemoth, Dimmu Borgir, Emperor, Mare - og individer som var tett på Mayhem eller miljøet rundt Helvete i 1990-1993. Man finner ekstremt mye musikk-historie og interessante anekdoter i denne boken som er inkludert i CD-boksen.

Når denne omtalen skrives har jeg enda ikke fått et fysisk eksemplar av CD-boksen i mine hender, men jeg er ikke i tvil om at det hele kommer til å ose av kvalitet - slik LP-boksen gjorde for to år siden. Vi snakker muligens om en av de mest påkostede og fineste norske LP-bokser gjennom tidene – så jeg ser ingen grunn til at CD-boksen ikke skal bli like flott.

Musikken trenger man egentlig ikke å gå så veldig nøye inn på. «De Mysteriiis Dom. Sathanas» burde være et album som er godt kjent for de som har orket å lese så langt som hit. Utrolig nok er det 30 år neste år siden albumet ble ferdig innspilt, og fortsatt står det som en bauta - ikke bare innenfor Black Metal, men også innenfor norsk musikk generelt.

Det høres kanskje litt voldsomt og svulstig ut, men jeg tør påstå at lyd, produksjon, det musikalske og den innflytelsen albumet har hatt gjør dette til et av de viktigste albumene i norsk musikk-historie.

Som bonus i denne CD-boksen blir vi servert gamle obskure opptak fra 1992-1993, som «Instrumental Rough Mix: Grieghallen, Bergen, 22nd-29th of June, 1992», «Studio Rehearsal Oslo: Møllergata, 16th of May, 1992» og «Vocal Session: Grieghallen, Bergen, 30th of April - 2nd of May, 1993».

Disse innspillingene er fantastisk å høre for svorne Mayhem-fans – men vil kanskje ikke spilles med veldig jevne mellomrom av de fleste. Som titlene tilsier, snakker vi her ganske røffe opptak – men for sin historiske verdi og oppbygningen til det som skulle bli et av tidenes album så er de gull verdt.

Det må her nevnes at vokalist Attila Csihar sitt inntog i bandet og hans særdeles spesielle vokal er veldig interessant å høre fra denne perioden. Mange hardbarkede Black Metal fans ble lettere sjokkert over vokalen når «De Mysteriiis Dom. Sathanas» omsider ble sluppet, og den dag i dag pågår det en idiotisk meningsutveksling på sosiale medier om at «alt hadde vært mye bedre med Dead på vokal».

Ironisk nok kommer det meste fra folk som ikke var født en gang da albumet ble innspilt. Etter undertegnedes mening er Attila sin vokal en av de største grunnene til at «De Mysteriiis Dom. Sathanas» ble så ikonisk som den ble. Ingen vet hvordan albumet hadde blitt med Dead på vokal. Dead gjorde en fantastisk versjon av «Freezing Moon» (og «Carnage») noen år tidligere, som dessverre var det eneste han rakk å spille inn i studio med Mayhem. Men Attilas helt unike vokal har uten tvil gjort «De Mysteriiis Dom. Sathanas» til det legendariske albumet det er.

Nå heter denne boksen «25th Anniversary Box», men som vi alle vet så går det sjelden som man planlegger når man skal gi ut eller trykke såpass påkostede og for-seg-gjorte utgivelser som dette, så vi skriver 2022 når denne boksen endelig kommer på CD.

LP-boksen kom i 2020 og er for lengst blitt ett dyrt klenodium. Nøler du med å skaffe deg denne CD-boksen, bør det nevnes at i likhet med LP-boksen så er dette noe som trykkes opp i et opplag kalkulert fra forhåndsinteresse. LP-boksen kom i ca. 3300 eksemplar. Jeg aner ikke opplaget på CD-boksen, men den er tilgjengelig her og nå. Og det blir ingen re-press.

Med andre ord: Har du et snev av interesse for Black Metal så er det bare å si: Løp og kjøp! Det blir ikke mer ikonisk enn dette – og Finn Håkon Rødland har jobbet fram den ultimate versjonen av tidenes Black Metal-album.