Spenstig vegetarkost fra Carcass

Metal fans har ventet i spenning på deres syvende studioalbum. Enklere inngang til et band av typen Carcass må vi lete lenge etter. Utnytt muligheten og la deg begeistre. Her våkner trangen til både rockefot og luftgitar.


Coveret bestående av et hjerte laget av grønnsaker er en ny vegetarisk vri, og spiller på albumnavnet så klart. Det er åtte år siden forrige hele album, men singelen «Under The Scalpel Blade» fikk vi stifte bekjentskap med allerede i 2020. Den bar bud om at flere seige riff skulle komme. Vi måtte altså vente til 2021 før Carcass fra Liverpool ga oss nye låter.

"Torn Arteries" ligger helst først i løypa:

Bandet gikk ut av startblokka i 1985 tilhørende sjangeren grindcore. Senere mer i retning av death metal. Mye har skjedd underveis, og per i dag er det bare Bill Steer (gitar/vokal) og Jeff Walker (bass/vokal) som er igjen fra oppstarten. Hvor de står i dag med «Torn Arteries», er et mer åpent spørsmål. De kan kanskje høres litt mindre farlige ut nå, for disse låtene er relativt lett fordøyelig.

Tittellåten åpner albumet på forrykende vis i ren death metal stil. Men så kommer den catchy og melodiske «Dance Of Ixtab», som jeg vil mene er et høydepunkt på albumet. «Flesh Ripping Sonic Torment Limited» strekker seg til nesten ti minutters lengde, og er herlig variert. Den sier mye om ståa i Carcass anno 2021.

Som så mange andre band de siste få årene, har også Carcass i større grad tatt inn nye elementer og retninger i musikken sin. Det kalles utvikling, og kun et fåtall band har råd til å stå imot dette konseptet. Det er kanskje noe den harde kjerne av Carcass-fans rynker på nesen over, her er det blues, prog og groove opptil flere steder. Men hele tiden i følge med sitt originale uttrykk. Noe av råheten er kanskje blitt litt borte på «Torn Arteries», men Jeg liker virkelig disse nye tonene fra bandet.

Gitarist Bill Steer styrer låtene med allsidig riffing. Vi får servert alt fra klassisk piggtråd til nesten Iron Maiden-lignende riff, da i samspill med deres nyeste gitarmann Tom Draper.

Jeff Walker synger/growler minst like bra som før, noe som ikke er en selvfølge i denne sjangeren.

Enklere inngang til et band av typen Carcass må vi lete lenge etter, så utnytt muligheten og la deg begeistre. For «Torn Arteries» er absolutt en vellykket produksjon. "The Scynthe's Remorseless wing" ligger helt sist på albumet:

Og skulle det ende med at du blar deg bakover i katalogen til Carcass, vil du finne flere skatter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kreator + Nails, Exodus & Carcass

(26.04.26) Det er sol, varmt og kjennes nesten som sommer, men denne kvelden vil bare bli hetere og hetere. Med Nails, Exodus, Carcass og Kreator som kveldens underholdning vet vi alle at håret vil bli klistret fast i nakken. Helt ærlig så har jeg hørt om bandene, men ikke hørt på dem. Her går vi inn med et åpent sinn og regner med at spillelisten vil bli noe lenger etterpå.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.