Kraftig kost fra Shirley Manson og Co

Garbage er ute med sitt syvende album, og du husker dem sikkert best fra låter som «Stupid Girl» og «Only Happy When It Rains» fra 1995, kanskje også James Bond låta «The World Is Not Enough».


De har gitt ut Alternative Rock-plater med ujevne mellomrom helt siden 1995, og på «No Gods No Masters» høres det ut som de har jobbet litt ekstra med både budskap og levering. Den virker moderne og oppdatert, samtidig som det høres ut som Garbage fra 1995.

Vi kan si at budskapene sitter løst på denne utgivelsen. Og det de vil ha sagt, pakker de inn i de mest catchy partiene av låtene, fornuftig nok.

Her er det mye samfunnskritikk, som det alltid har vært med Garbage. Shirley Manson er som kjent ikke redd for å si fra når noe er helt på tok, og er relativt ofte ute og mener ting om tang. På «No Gods No Masters» er det makta som får gjennomgå - og det er lett å tenke at dette er en mannevond produksjon, til man får tenkt seg litt om. Da skjønner man at det er folk med makt som får gjennomgå, grundig. Denne plata inneholder mange sterke tekster, noe som gir en ekstra dimensjon til helhetsinntrykket.

Fra et musikalsk perspektiv, er det noen låter som står frem. “The Men Who Rule The World”, “Girls Talk”, “Godhead”, “This City Will Kill You” og “Wolves” blant mye annet. Her er det punk rock riffing, synth-riffing, funk og pop, med referanser til alt fra Depeche Mode til Roxy Music.

Om plata hadde trengt samtlige 19 låter er jeg usikker på, og mot slutten kommer det også noen coverlåter man i utgangspunktet må kunne være skeptisk til. Men til alt overmål så svinger det av coverversjonene de leverer. At de kommer gjennom «Starman» av Bowie med æren i behold, er imponerende. Jeg måtte høre med en venn som er Bowie-ekspert, hva han syntes om låta, og vi var enige om at dette var en bra versjon. (Redaktøren er bare delvis enig. -Red:))

«No Gods No Masters» er en sterk utgivelse, og selv etter mange gjennomlyttinger finner jeg nye ting å like. Digger du Garbage fra før, liker du helt sikkert denne også. Har du ikke hørt noe på Garbage før, er dette absolutt et fint sted å begynne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Garbage: Bleed Like Me

(29.04.05) Den 10 år gamle debuten deres er fremdeles smakfull, og oppfølgeren nesten likeså. På tredje forsøk levde Garbage virkelig opp til bandnavnet, og hva nå?


The American Breed saksøker Garbage

(18.05.01) 60-tallsbandet The American Breeds eneste hit - "Bend Me, Shape Me" - fra '67-8, er plagiert gjennom Garbages "I Think I'm Paranoid", mener de gamle hippiene. Nå har de stevna Garbage og plateselskapet Almo Sounds, som ga ut låta på albumet Version 2.0 for tre år sida.


Garbage - beautiful...?

(03.05.01) Garbage er klar med sitt tredje album i løpet av sommeren. På sine hjemmesider avslører vokalist Shirley Manson albumets tittel: "Beautifulgarbage".


Hjelp Garbage med albumtittel!

(14.08.00) Garbage har starta arbeidet med sitt tredje album, etter å ha lagt fra seg planene om å utgi B-sider og sjeldne remikser på et eget album seinere i år.


Bryan Adams og Garbage klare for Midtfyns-festivalen

(11.02.99) Etter et labert 1998 har Midtfyns-festivalen bestemt seg for å diske opp med to skikkelige headlinere for 1999.


Lauryn Hill Grammy-favoritt

(06.01.99) Lauryn Hill seiler opp som det store navnet foran utdelinga av årets Grammy-priser, men hun får konkurranse av Madonna, Shania Twain og Celine Dion. Ellers merker vi oss spesielt Elvis Costello & Burt Bacharach, Garbage, Billy Bragg & Wilco og The Brian Setzer Orchestra. NB! Svensken Eagle-Eye Cherry er nominert som årets mannlige pop-vokalist!


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.