Lillebjørn & Andy Irvine – hvilken folkemusikkfest!
De skal ha hatt et minimum av tid på øving før denne konserten i 1994. Det høres ikke. Hvorfor? Fordi folkemusikk er folkemusikk.
Lillebjørn Nilsen omtales som regel som «visesanger». Det er helt greit, men like greit kunne det være å omtale han som «folkemusiker».
Gjennom et halvt århundre har Lillebjørn gitt det norske folk folkemusikk. Begrepet «folkekjær» blir et understatement i tilfellet Lillebjørn Nilsen. Hele Norge kjenner sangene hans. Men først og fremst er han vår – oslofolkets dikter. Ære være Jokke og Lars Lillo, men som dikter holder jeg nok en knapp på Lillebjørn, på denne sida av Rudolf Nilsen.
Andy Irvine var ikke veldig kjent her i landet i 1994, og er det heller ikke i dag. Det er lov å håpe at dette opptaket kan gi denne bautaen i irsk folkemusikk velfortjent status også på denne sida av Nordsjøen.
Irvine og Nilsen deler broderlig på repertoaret, og hjelper hverandre musikalsk. Dette er en oppvisning i godt musikanteri – gitarspill, fløytespill, munnspill, mandolin, fele. Gitarspillet Lillebjørn presterer i «Fort gjort det» fins ikke i hans populære lærebok for nybegynnere.
Så har de så behagelige stemmer, begge to. De anstrenger seg aldri; de synger som om de deltok i en rolig konversasjon.
Jeg benytter anledninga til igjen å peke på fellesskapet mellom de store klassiske komponistene og moderne visesmeder. I «Alexander Kiellands plass» snur Lillebjørn Edvard Griegs «Morgenstemning» på hodet, mens han i «Stilleste gutt på sovesal 1» tar for seg av Johann Sebastian Bachs «Air» - akkurat som CC Cowboys gjør i singelen de lanserer i dag.
Liksom Lillebjørn binder sammen tradisjonell folkemusikk med mer moderne visetradisjon, fungerer han som bindeledd i det norske språket. For ham er det like naturlig å synge på nynorsknær dialekt, som i «Valle Auto og bensin», som å uttrykke seg i den slepne oslodialekten han som regel benytter. Og selvfølgelig er han like god i engelsk.
Andy Irvine og Lillebjørn Nilsen er kunstnere som i beste forstand representerer folk flest. «A Prince Among Men» og «Ola Tveiten» hyller gruvearbeideren og slusken som farta fra sted til sted for å bygge vei og jernbane her i landet.
Fungerer stadig stevet? «Vidvinkel-stev» og "Håvard Hedde" er mer enn svar godt nok.
«Live In Telemark» er folkelig kultur på sitt aller, aller beste.
Del på Facebook | Del på Bluesky