Rå allsangenergi med Dropkick Murphys

Dropkick Murphys er tilbake! Du vet, de som har den der sangen i filmen «The Departed», «Shipping Up To Boston». Ja, da vet vi hva vi får: Energisk, keltisk, punk fra Massachusetts, USA. Man tror liksom at disse råtassene er irske, men de er altså amerikanere.


Albumet åpner sterkt. Tittelkuttet er stilren og typisk Dropkick Murphys. Jeg liker bruken av fløytespill i versene, da jeg trekker paralleller til grunnleggerne av keltisk punk, The Pogues, og deres karakteristiske fløytespiller «Spider». Og det stopper ikke der: «Middle Finger» høres ut som om den er skrevet av The Pogues, og jeg forventer nesten at Shane MacGowan skal snøvle av gårde på vokal. Sangen minner om «Streams Of Whiskey» og «Sally McLennane» - deler av riffet er lånt fra sistnevnte.

Hva er Dropkick Murphys hvis det ikke er allsangvennlig? «L-EE-B-O-Y» er kanskje albumets mest fengende sang, og er rett og slett en hyllest til deres egen sekkepipemann, Johua L. «Skruffy» Wallace. Jeg antar at «L’en» i navnet står for Lee. Slike sanger får meg til å ønske at jeg selv spilte i Dropkick Murphys! Hvis fotballsupportere ønsker å gjøre et scoop, adopterer de melodien i «L-EE-B-O-Y» til heiarop-repertoaret sitt. Det er jo nettopp slik rølpekultur Dropkick Murphys har for vane å frembringe. Ølmager og tight allsang.

Allsanger: Blir du like klein av «Hurra for deg» når kolleger har bursdag? Prøv heller «H.B.D.M.F», for spor nummer 6 er faktisk en bursdagssang. Den passer kanskje best etter noen pils, men vil jeg alltid foretrekke denne fremfor å «bukke, nikke, neie og snu oss omkring» - 10 av 10 ganger.
Dersom man liker Dropkick Murphys, er det egentlig ingen sanger som skuffer. «Smash Shit Up» ledes an av et løpsk trekkspill og akkompagneres av tunge powerchords, og selvsagt vokal av hele bandet med harmonier på refrenget. En rå sang i kjent stil. If it ain’t broken, don’t fix it.

«I Wish You Were Here” er albumets outro-sang.

Dette er heldigvis ikke en coverversjon av Pink Floyds klassiker med nesten samme tittel; det ikke hadde passet i det hele tatt. Denne låten er rolig og av typen sanger du kan høre på en skipsbar med lengsel som rød tråd. «I Wish You Were Here» er nok ikke sangen jeg kommer til å oppsøke flest ganger fra «Turn Up The Dial», men den er likevel et verdig nachspiel etter en heidundrende fest!

Lyst til å se hvor bra dette bandet kan være, live - gjennom en hel konsert?



Del på Facebook | Del på Bluesky

Korn og Hellacopters til Ekebergsletta

(17.03.22) Det brygger opp til tidenes tungrock-happening på Ekebergsletta rundt St. Hans. Nå står også Korn og Hellacopters på plakaten.


Iron Maiden til Ekebergsletta St. Hansaften 2022

(13.04.21) Tons of Rock ble avlyst i år, som i fjor - men har allerede et ess i ermet til neste år: Iron Maiden.


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


The Meffs til topps på Pstereo!

(11.09.26) Pstereo ser ut til å være i ferd med å "finne seg sjæl". Unge og ukjente band og navn dominerer.