Rå allsangenergi med Dropkick Murphys

Dropkick Murphys er tilbake! Du vet, de som har den der sangen i filmen «The Departed», «Shipping Up To Boston». Ja, da vet vi hva vi får: Energisk, keltisk, punk fra Massachusetts, USA. Man tror liksom at disse råtassene er irske, men de er altså amerikanere.


Albumet åpner sterkt. Tittelkuttet er stilren og typisk Dropkick Murphys. Jeg liker bruken av fløytespill i versene, da jeg trekker paralleller til grunnleggerne av keltisk punk, The Pogues, og deres karakteristiske fløytespiller «Spider». Og det stopper ikke der: «Middle Finger» høres ut som om den er skrevet av The Pogues, og jeg forventer nesten at Shane MacGowan skal snøvle av gårde på vokal. Sangen minner om «Streams Of Whiskey» og «Sally McLennane» - deler av riffet er lånt fra sistnevnte.

Hva er Dropkick Murphys hvis det ikke er allsangvennlig? «L-EE-B-O-Y» er kanskje albumets mest fengende sang, og er rett og slett en hyllest til deres egen sekkepipemann, Johua L. «Skruffy» Wallace. Jeg antar at «L’en» i navnet står for Lee. Slike sanger får meg til å ønske at jeg selv spilte i Dropkick Murphys! Hvis fotballsupportere ønsker å gjøre et scoop, adopterer de melodien i «L-EE-B-O-Y» til heiarop-repertoaret sitt. Det er jo nettopp slik rølpekultur Dropkick Murphys har for vane å frembringe. Ølmager og tight allsang.

Allsanger: Blir du like klein av «Hurra for deg» når kolleger har bursdag? Prøv heller «H.B.D.M.F», for spor nummer 6 er faktisk en bursdagssang. Den passer kanskje best etter noen pils, men vil jeg alltid foretrekke denne fremfor å «bukke, nikke, neie og snu oss omkring» - 10 av 10 ganger.
Dersom man liker Dropkick Murphys, er det egentlig ingen sanger som skuffer. «Smash Shit Up» ledes an av et løpsk trekkspill og akkompagneres av tunge powerchords, og selvsagt vokal av hele bandet med harmonier på refrenget. En rå sang i kjent stil. If it ain’t broken, don’t fix it.

«I Wish You Were Here” er albumets outro-sang.

Dette er heldigvis ikke en coverversjon av Pink Floyds klassiker med nesten samme tittel; det ikke hadde passet i det hele tatt. Denne låten er rolig og av typen sanger du kan høre på en skipsbar med lengsel som rød tråd. «I Wish You Were Here» er nok ikke sangen jeg kommer til å oppsøke flest ganger fra «Turn Up The Dial», men den er likevel et verdig nachspiel etter en heidundrende fest!

Lyst til å se hvor bra dette bandet kan være, live - gjennom en hel konsert?



Del på Facebook | Del på Bluesky

Korn og Hellacopters til Ekebergsletta

(17.03.22) Det brygger opp til tidenes tungrock-happening på Ekebergsletta rundt St. Hans. Nå står også Korn og Hellacopters på plakaten.


Iron Maiden til Ekebergsletta St. Hansaften 2022

(13.04.21) Tons of Rock ble avlyst i år, som i fjor - men har allerede et ess i ermet til neste år: Iron Maiden.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.