Rå allsangenergi med Dropkick Murphys

Dropkick Murphys er tilbake! Du vet, de som har den der sangen i filmen «The Departed», «Shipping Up To Boston». Ja, da vet vi hva vi får: Energisk, keltisk, punk fra Massachusetts, USA. Man tror liksom at disse råtassene er irske, men de er altså amerikanere.


Albumet åpner sterkt. Tittelkuttet er stilren og typisk Dropkick Murphys. Jeg liker bruken av fløytespill i versene, da jeg trekker paralleller til grunnleggerne av keltisk punk, The Pogues, og deres karakteristiske fløytespiller «Spider». Og det stopper ikke der: «Middle Finger» høres ut som om den er skrevet av The Pogues, og jeg forventer nesten at Shane MacGowan skal snøvle av gårde på vokal. Sangen minner om «Streams Of Whiskey» og «Sally McLennane» - deler av riffet er lånt fra sistnevnte.

Hva er Dropkick Murphys hvis det ikke er allsangvennlig? «L-EE-B-O-Y» er kanskje albumets mest fengende sang, og er rett og slett en hyllest til deres egen sekkepipemann, Johua L. «Skruffy» Wallace. Jeg antar at «L’en» i navnet står for Lee. Slike sanger får meg til å ønske at jeg selv spilte i Dropkick Murphys! Hvis fotballsupportere ønsker å gjøre et scoop, adopterer de melodien i «L-EE-B-O-Y» til heiarop-repertoaret sitt. Det er jo nettopp slik rølpekultur Dropkick Murphys har for vane å frembringe. Ølmager og tight allsang.

Allsanger: Blir du like klein av «Hurra for deg» når kolleger har bursdag? Prøv heller «H.B.D.M.F», for spor nummer 6 er faktisk en bursdagssang. Den passer kanskje best etter noen pils, men vil jeg alltid foretrekke denne fremfor å «bukke, nikke, neie og snu oss omkring» - 10 av 10 ganger.
Dersom man liker Dropkick Murphys, er det egentlig ingen sanger som skuffer. «Smash Shit Up» ledes an av et løpsk trekkspill og akkompagneres av tunge powerchords, og selvsagt vokal av hele bandet med harmonier på refrenget. En rå sang i kjent stil. If it ain’t broken, don’t fix it.

«I Wish You Were Here” er albumets outro-sang.

Dette er heldigvis ikke en coverversjon av Pink Floyds klassiker med nesten samme tittel; det ikke hadde passet i det hele tatt. Denne låten er rolig og av typen sanger du kan høre på en skipsbar med lengsel som rød tråd. «I Wish You Were Here» er nok ikke sangen jeg kommer til å oppsøke flest ganger fra «Turn Up The Dial», men den er likevel et verdig nachspiel etter en heidundrende fest!

Lyst til å se hvor bra dette bandet kan være, live - gjennom en hel konsert?



Del på Facebook | Del på Bluesky

Korn og Hellacopters til Ekebergsletta

(17.03.22) Det brygger opp til tidenes tungrock-happening på Ekebergsletta rundt St. Hans. Nå står også Korn og Hellacopters på plakaten.


Iron Maiden til Ekebergsletta St. Hansaften 2022

(13.04.21) Tons of Rock ble avlyst i år, som i fjor - men har allerede et ess i ermet til neste år: Iron Maiden.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.